I sentrum av Sveits ligger den lille byen Luzern. Denne lille byen er kjent for sin vakre utsikt over fjellene Pilatus og Rigi. Men, først og fremst er byen kjent for sin vakre trebro; Kapellbrücke. Kapellbrücke ble bygd i 1360 og er derfor hele 661 år gammel! Samtidig, i hovedstaden Tallin i Estland, finner man en annen liten trebro kalt Merirahu. Denne broen ble bygd i 2001 og ligger plassert ved den idylliske Tallinbukten. Til tross for å være flere hundre år yngre enn Kapellbrücke og bygget av det samme materiale, har Merirahu i løpet av den lille tiden påtatt seg både fukt og råteskader. Det at Meriahu måtte ombygges etter bare noen få år, høres kanskje litt forvirrende ut. Utrolig nok finnes det en logisk forklaring på dette.
Det er fire faktorer som bidrar til skadet treverk: fukt, næring, temperatur og oksygentilførsel. Bostedet til muggsopp, bakterier og andre skadedyr fungerer på lik måte som et hvilket som helst annet hjem. Man ha nok mat i kjøleskapet, vann i avløpet, god og varm temperatur og ikke minst oksygentilførsel.
Med unntak av noen anaerobe bakterier, krever alle levende organismer oksygen for å kunne overleve. Oksygen er med andre ord et minstekrav for at sopp og insektarter skal kunne etablere seg. Videre, trenger skadedyrene en kilde til næring. Cellulose er treverkets energikilde og ved riktig temperatur og fuktighet, kan insekter og sopp bryte ned cellulosen til næringsrikt sukker. Fuktighet er viktig for at sopp og insekter skal kunne utføre viktige biologiske prosesser. Svertesopp trenger for eksempel vann både for å ta til seg næring og for å kunne formere seg i treverket.
![hånd som holder trekloss](/ibv/studier/biopraksis/include/bilder-2021/blogginnlegg-3/pedersenjuliepetrinestavdal_26417_1264741_bilde1.jpg)
Personlig, har jeg sett hvilken betydning fukt kan ha på treverk. Under prosjektoppgaven min hos Mycoteam, forsket vi på hvordan treverk reagerer under påvirkning av fuktighet. Dette ble gjort ved å plassere flere treklosser i fuktkamre med ulik fuktighet for så å observere effekten av dette. Og milde himmel for en effekt! Etter bare noen få uker med høy fuktighet, hadde flere av treklossene fått en makeover fra en helt annen dimensjon. Flere klosser hadde blitt både sorte og grønne med flere myceltråder stikkende ut som en hårete tyggis fra et skittent gulvteppe. Treklossene som ble plassert i kamrene med liten fuktighet hadde derimot endt opp mer eller mindre uforandret.
Til tross for at det er flere faktorer som bidrar til treverksskader, har jeg erfart at fuktskader er en av de som gir de mest synlige påvirkningene. Er trehuset ditt utsatt for litt for mye fuktighet? Ja da vil det ikke ta lang tid før både sopp og insektarter også finner interesse av huset og velger å bosette seg der.
Uheldigvis var også fuktighet grunnen til at det den lille trebroen Merirahu måtte ombygges. Malingen til broen hadde gjort at treet tørket inn og førte videre til at den ble mer mottakelig for vann. Men, hva med Kapellbrücke? Kapellbrücke var jo også utsatt for fuktighet? Som følge av isolasjon og vannavstøtende maling, klarte denne broen å holde seg tørr nok til at ingen andre skadedyr fikk utnytte seg treverket. Dette er også grunnen til at Kapellbrücke selv etter 661 år står stolt og råtefri i byen Luzern den dag i dag.