Artenes trussel – tiden eller mennesket?

99% av alle arter som har eksistert på jorda har dødd ut. Hva skjedde med dem? Hvorfor døde de ut?

kirkegård, gravsteiner

Kirkegård. 

Ingen ting lever evig, sier man.  Studerer man det evolusjonære treet, kan dette se ut til å stemme ganske godt. Selv ikke den enorme dinosauren, Patagotitan som trolig var 39 meter lang og veide 69 tonn, har klart å overleve den sikre død. De 8.7 millioner artene man regner med lever i dag, har heller ingen sikker fremtid. Det er nemlig mange arter i dag som er utrydningstruet. Hvorfor er det slik at noen arter dør ut og noen arter holder på å dø ut? Det skal jeg prøve å lære 4. klassinger.

Spennende læringsmål

Jeg skal gjennom min praksisplass hos Besøkssenter Våtmark Oslo utvikle et eget undervisningsopplegg. Temaet for opplegget var valgfritt så lenge det inngikk i læringsmålet for den bestemte klassen, og at det selvfølgelig var naturrelatert. En kjapp skroll gjennom utdanning.no, så var det et læremål som fanget blikket mitt. Det virker som det ikke bare er arter som evolverer, men også utdanningsplanen har endret seg fra da jeg gikk på barneskolen. I 4. trinn skal elevene nemlig lære seg å «utforske og sammenligne dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og drøfte hvorfor noen arter dør ut». Du har kanskje gjettet deg fram til det, men i mitt opplegg ønsker jeg å få fjerdeklassinger til å tenke seg fram hvorfor noen arter dør ut. Kanskje er det en liten baktanke bak det hele?

blåveis, blomst
Blåveisen har et rykte om at den er fredet, men ifølge Artsdatabanken er arten regnet som trygg. Foto: Celina Lundevik

Stresset med å passe inn

Hvorfor dør noen arter ut? For å svare på det spørsmålet, er det viktig å først forstå hvorfor noen arter endrer seg, eller evolverer som man sier på fagspråket. Har du noen gang endret deg når du kommer sammen med en ny gruppe med mennesker for å passe bedre inn? Litt sånn funker det i naturen også. Økosystemet som artene lever i, er under konstant endring. Dette skjer normalt gradvis over en lengre periode. Økosystemer som har endret seg kan stille nye krav til artene som lever her. Dersom artene ikke klarer å møte kravene, vil de ikke overleve og dermed dø ut. På den andre siden kan en art klare å endre seg slik at den passer godt inn i det nye økosystemet. Men da har populasjonen kanskje endret seg soppas mye at den har blitt til en helt ny art.

Baktanken bak undervisningsopplegget, som er under utvikling, er ikke bare å lære barna det teoretiske og faglige. Jeg ønsker også å få dem til å reflektere over spesielt ett konkret tema. Det biologiske mangfoldet er utrydningstruet. I dag utryddes arter ti til hundre tusen ganger raskere enn før. Denne drastiske endringen skyldes én enkelt art. Menneske. Grunnet menneskers påvirkning av klimagassutslipp, utnyttelse av naturens ressurser og forsøpling, skjer det store, dramatiske endringer i verdens økosystemer. Disse endringene skjer i en mye større hastighet enn tidligere, og gjør rett og slett at artene ikke klarer å henge med. Mange av artene får ikke nok tid til å endre seg og vil derfor ikke klare å overleve i det nye økosystemet. Men hensikten med opplegget er jo ikke å utslette alt håp for disse barna!

and, mating
Denne krabaten er ikke redd for den skumle menneskearten. Foto: Hanna Walbækken

Fra syndebukker til superhelter

Selv om vi mennesker er den store syndebukken bak naturkrisene vi står ovenfor i dag, er det kun vi som kan løse problemene vi har lagd. Ved å gi barna eksempler på enkle tiltak de kan gjøre for å redde noen utrydningstruede arter, håper jeg å tenne et lys i dem. Kanskje bare noen, eller bare én. Men håpet mitt er å klare å gjøre dem bevisst på at vi i dag står ovenfor et stort problem, men at de kan være med å løse det. Så gjenstår det å se om undervisningsopplegget mitt blir tatt imot, eller om det blir utslettet.

Av Celina Nilsen Lundevik
Publisert 1. juni 2021 15:42 - Sist endret 1. juni 2021 15:42
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.