Det er april. De pusete gåsungene blir gule og forlokkende. Når gradestokken bikker 10°C, begynner de første honningbiene å fly ut av bikubene. I et dødt tre i nærheten våkner murerbiene fra vinterdvalen. De spiser seg ut av kokongene sine før de tar sin første flyvetur.
Mulig biekonkurranse krever mer forskning
Enkelte hevder at honningbiene kan være konkurrenter til de mest sårbare villbieartene vi har i Norge. Biekonkurransen oppstår når to arter er avhengig av de samme begrensede ressursene. Dette er en problemstilling som krever konkret forskning i norsk natur, og Norges Birøkterlag er opptatt av å utforske dette [1]. Under arbeidspraksisen fikk jeg være med på et pilotprosjekt som skal finne ut om villbiene og honningbiene konkurrerer.
Murerbiene er solitære bier. Det vil si at biemor alene har ansvar for å finne et hjem til seg selv og eggene sine. Hun har svært nøyaktige preferanser, og foretrekker lange tuneller i døde trær. Åpningen skal være litt større enn hennes egen kropp [1].
Husly for bier
Pilotprosjektet går ut på å sette ut kunstige reir/biehotell med ulike avstander fra bigårder. Akkurat som mennesker liker ikke biene å være ute i kulde og regn [2]. Før menneskene begynte å lage bikuber, bodde honningbiene naturlig i trær slik som mange av villbieartene. Bikubene er et kompromiss mellom honningbiene og birøkternes behov [1]. Villbiene er mer kompromissløse med hensyn til hvor de bygger reirene sine. Melissa Oddie, en av veilederne mine, har laget biehotell. Håpet er at en murerbie vil komme og legge eggene sine der.
Murerbiemor jobber flittig. Hun er helt avhengig av å finne nok pollen og nektar i nærheten. Etter en lang vinter er kroppen kald og treg, og hun orker ikke fly langt. Innerst i reiret legger hun fra seg mat og et befruktet egg før hun tetter igjen med gjørme. De kommende bielarvene får hvert sitt «soverom». Hun repeterer prosessen frem til hele lengden av tunellen er brukt. De to-tre ytterste eggene er ubefruktede og blir til hannbier. Til slutt tetter hun igjen åpningen med en tykk leirepropp [1].
Til høyre: Dagens bikuber er bygget som et lite hus med tak og fire vegger. Her viser Bjørn Dahle i Norges Birøkterlag hvordan birøktere arbeider. Foto: Kristin Kimo Gannestad
Konkurranse om matfatet?
Potensialet for konkurranse øker i områder hvor det er lite tilgang på mat [1]. Honningbiene lever i større, organiserte samfunn. Spørsmålet er om honningbiene kan komme til å utnytte de begrensede ressursene mer effektivt enn villbiene. Forskning fra land i Nord-Europa viser at mattilgangen ikke er den mest begrensede faktoren. Hovedtrusselen kan være oss mennesker! Ved å gjøre store endringer i landskapet, kan det føre til dårligere levekår for villbiene slik at de blir mer sårbare for konkurranse fra honningbiene [4].
Etter noen få dager klekkes murerbieeggene. Larvene spiser pollenet og nektaren som biemor sanket til dem. Utover sommeren utvikler larvene seks ben, to par vinger og en tett, rødbrun pelsdrakt. De små larvene forvandles til fullverdige, voksne bier. De forblir i hvert sitt soverom gjennom vinteren [3].
Til høyre: Murerbiene er litt mindre enn denne honningbien. Foto: Kristin Kimo Gannestad
Villbiene er spesialistene
De ulike bieartene er viktig på hver sin måte. Honningbiene er generalister som i stor grad utnytter masseblomstrende arter. Derimot har mange av villbieartene spesialisert seg på noen få blomsterarter [4]. Mange planter er helt avhengig av hjelp fra biene for å formere seg [2]. Naturen trenger sannsynligvis både den effektive generalisten og den trofaste spesialisten.
Det blir april igjen. Temperaturen stiger. De voksne murerbiene våkner fra vinterdvalen. Hannmurerbiene spiser seg ut av kokongene sine og flyr ut i vårværet. Etter få dager kommer hunnene etter. De parer seg, og en ny generasjon med murerbier kan begynne [1]. Men – bare hvis biemor klarer å finne nok mat.
Oppsummert
I dag er vi ikke helt sikre på om de norske honningbiene konkurrerer med villbiene. Det er viktig med konkret forskning for å finne de begrensende faktorene i norsk natur. Heldigvis har vi flinke folk i Norges Birøkterlag som er på saken!
Dette er mitt siste blogginnlegg fra arbeidspraksisen min hos Norges Birøkterlag. Det har vært spennende og lærerikt! Du kan finne de andre blogginnleggene mine her: «Sosial læring hos honningbier» og «Honningbiene digitaliseres»
Takk for meg!
Referanser:
[1] Kirkevold, R. R., Gjessing, T. (2020). Den lille boken om BIER: Gleden med våre minste husdyr (s. 13, 54, 71, 112, 115, 116). Norges Birøkterlag.
[2] Grajkowski, W. (2018). Den store boken om BIER (s. 18, 40). (H. Sævareid, Overs.) Fontini. (Opprinnelig utgitt 2015).
[3] Oregon State University. 10-Minute University: Orchard Mason Bee. https://extension.oregonstate.edu/sites/default/files/documents/12281/masonbee.pdf
[4] Norges Birøkterlag. (2020). Norges Birøkterlags policy vedrørende forholdet mellom honningbier og ville pollinerende insekter. https://norbi.no/documents/2020/06/norges-birokterlags-policy-for-honningbier-vs-ville-insekter.pdf/
