«Jeg har ingenting å tape». Dette var tanken min i oktober 2020 da jeg bråstemte meg for at jeg ville sende inn en søknad for arbeidspraksis. Valget falt på Norsk teknisk museum (NTM). Det var muligheten for å få jobbe med klima og formidling som gjorde at valget til slutt ble lett. Og så skal jeg ikke legge skjul på at teknisk museum var et av favorittstedene mine under oppveksten, og at tanken på å få bli med bak kulissene var lokkende. Da bekreftelsen på at de hadde valgt meg kom var gleden stor. Vil du være med på reisen fram til i dag?
Sjokkerende første møter
Beskrivelsen av arbeidsoppgavene som skal hjelpe oss med å velge praksisvert hintet til at studentene blant annet kunne arbeide med skogen. Nå, et halvt år etter at jeg leste beskrivelsen er det nettopp det jeg driver med. Men ikke slik jeg forventet. For å være helt ærlig vet jeg ikke hva jeg forventet, annet enn at praksisarbeidet innebar å videreutvikle utstillingen klima2+. Hva det betød i praksis var litt uvisst for en biologistudent uten erfaring fra museumsarbeid. Du kan tenke deg sjokket jeg opplevde i det første møtet når praksisveilederne foreslo at praksisstudentene (Marianna og meg selv) skulle være medredaktører i en helt ny blogg knyttet til utstillingen. Med frie tøyler til å skape det innholdet vi ønsket. Hvis vi ville. En uke gikk, et nytt møte stod på planen og ikke uten nerver hadde vi svaret: «selvfølgelig». Tre måneder og flere publiserte innlegg senere, og vi er i nåtiden igjen. Og jeg arbeider med et større innlegg om skogen; dens rolle i klimaregnskapet, viktigheten av biodiversitet og gjødsling og planting av skog som klimatiltak. I tillegg har jeg endelig fått svar på et spørsmål jeg har lurt på siden før jeg begynte som praksisstudent hos NTM.
Spørsmål og svar
«Hva gjør egentlig en biolog på Norsk teknisk museum?». Rent intuitivt er det mer naturlig å finne biologene på for eksempel Naturhistorisk museum. Men NTM har sin del av biologirelaterte temaer. Som nevnt er praksisen knyttet til klima2+. En ikke overraskende tilknytning. Kunnskap om hvordan de biologiske systemene og klima påvirker hverandre er essensielt for å kunne presentere denne kunnskapen på en god måte. Biologiens nærvær er også tydelig i den nye utstillingen Liv og død. Museet har i tillegg en avdeling som arbeider med tverrfaglig formidling, kalt Vitensenteret. I denne avdelingen finner vi NTMs biolog. For ikke å glemme at biologi som fagfelt også er nyttig i det som foregår bak kulissene. På den forrige arbeidsdagen på museet lærte jeg om viktigheten av kunnskap om biologiske prosesser i gjenstandskonservering. Med andre ord: til tross for at Norsk teknisk museum i hovedsak er et museum for teknologihistorie kommer de ikke utenom biologi som fagfelt.
Starten på slutten
Hittil har ingen arbeidsdag på museet vært lik. Jeg lærer noe nytt hver gang, nettopp fordi man er en del av et variert fellesskap. Omgitt av fagfolk fra mange ulike disipliner har jeg blitt tryggere på min egen kunnskap og hva jeg kan bidra med inn i en slik gruppe. Det var en av mine største bekymringer da jeg begynte: «hva forventes av oss som praksisstudenter?». Og så langt er svaret: at vi er arbeidsvillige og nysgjerrige. At det per dags dato kun er en måned igjen av praksisperioden er bittersøtt. Jeg skal sørge for å bruke disse ukene til å suge til meg så mye kunnskap som mulig. Hvis du som leser har en mulighet du vurderer å satse på har jeg bare en ting igjen å si: «Hopp i det! Du har ingenting å tape».
