En bachelors epilog

Tiden som praksiselev hos VKM nærmer seg nå innspurten. Dette halve året har vært preget av mange nye inntrykk, opplevelser og erfaringer, og jeg ønsker derfor å dele litt om den prosessen jeg har vært gjennom.

Eng, by, himmel

Det finnes en hel verden der ute. Hvor skal jeg begynne? Foto av Julie Rydning

En forsmak på fremtiden

Som praksisstudent har jeg gjennom et semester fått erfare en biologs arbeidsdag. Jeg har sett hvordan biologer fra ulike disipliner kommer sammen i arbeid, hvordan de jobber tverrfaglig med andre yrkesgrupper, samt hvordan de diskuterer faglige dilemma over en digital plattform. Det er ikke å stikke under en stol at en digital praksishverdag er en utfordring, men likevel er jeg nå en erfaring rikere på hvordan man kan gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon.

Som student er jobben din å lære. Du går i forelesninger, tar notater, diskuterer med medstudenter og løser teoretiske oppgaver. I tillegg til å tilegne meg kunnskap, ønsker jeg som student å forberede meg på den rollen jeg en dag skal fylle i samfunnet. Her har praksisarbeidet vært til stor hjelp for meg, for personlig mener jeg at det er gjennom praktisk arbeid du lærer å bruke den kunnskapen du har tilegnet deg.

Tyngden av en hel verden

Jeg valgte å studere biovitenskap fordi jeg ønsket å lære mer om den fantastiske planeten vi bor på. Jeg ønsket å lære om alt fra de største økosystem til de minste celler, samt å forstå hvilke biologiske prosesser som gjør at verden nærmest virker magisk. For meg ble det da umulig å ikke legge merke til hvordan menneskelig aktivitet ødelegger disse prosessene. Det ble en påkjenning å skulle lære noe nytt om verden, for å så måtte bla om til neste side og forstå hvordan mennesker endrer og ødelegger den. Som student har jeg ofte kjent på følelser som hjelpeløshet og maktesløshet, og det har iblant føltes ut som om jeg alene må bære tyngden av en hel verden. Sannheten er heldigvis en annen.

hjemmekontor, datamaskin, arbeid
Praksisarbeidet har vært et befriende arbeid fra en ellers monoton og digital studiehverdag. Foto av Julie Rydning

Denne praksisplassen har på mange måter vært et befriende arbeid som jeg aldri ville vært foruten. Jeg har gjennom denne tiden møtt mange mennesker som, gjennom sin 8-16 jobb, hver dag tar en liten bit av kaka med verdensproblemer. Og i tillegg har de delt litt med meg! Jeg har lest enorme mengder forskning, analysert og bearbeidet data, og jeg har bidratt til å utarbeide kunnskapsbaserte risikovurderinger. Og ikke minst, så har jeg hele veien fått være en naturlig del av et team. Et team hvor det alltid har vært rom tanker, spørsmål, faglige diskusjoner eller personlige historier over en kaffekopp. Med andre ord, så har jeg ikke en eneste gang under praksisperioden lurt på hvordan jeg som biolog kan bidra i samfunnet. Jeg fikk forsyne meg med en liten, men overkommelig bit av verdensproblemene, og samtidig vet jeg at vi er flere der ute som også tar vår bit av kaka. Jeg har fått lov til å prøve meg som biolog, og jeg liker det ganske godt!

En gyllen mulighet

Dersom du vurderer å søke deg til en praksisplass gjennom studiet, gjør det! Dette er en gyllen mulighet for å tilegne deg relevant arbeidserfaring, men også for å bli kjent med det fagmiljøet du kanskje en dag skal jobbe i. Jeg har fått være et av VKMs mange ansikter utad, og jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker jeg håper å treffe igjen. Tusen takk for meg!

Av Julie Rydning
Publisert 2. juni 2021 09:45 - Sist endret 2. juni 2021 09:45
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.