Vi fortsetter med hjemmekontor på Norsk Teknisk Museum, men dagene er fylt med spenning og nye opplevelser. Vi prøver å se hvor viktig kunnskap om fortiden er for fremtiden vår ved å ha diskusjoner med konservatorverksted hos NTM. I tillegg, har vi begynt med å kontakte internasjonale og norske klimaaktører for intervjuer og diskusjoner om klima formidling og generasjonsskille. Med tanke på alt dette, begynte vi vårt nytt blogginnlegg.
Konservatorsverksted og klima, fortiden og fremtiden
Det nye blogginnlegget handler om konservatorsverksted som ligger hos NTM i sin klima2+ utstilling. Konservering betyr bevaring av gjenstander som vi ønsker å utsette nedbrytning av og beholde de så uendret som mulig. Ved museet, behandling av objektene tar sikte på å bevare den historiske kildeverdi ved å konservere de for fremtidige generasjoner. Konserveringsverkstedet er ikke bare ment som et blikk på bevaring av museumsgjenstander, men også som en grunnleggende påminnelse for eldre og nye generasjoner om å ta vare på ting og reparere dem. Det er viktig at vi ikke glemmer hvordan vi har brukt kunnskapen fra fortiden vår for å komme oss så langt.
Vi har vært veldig interessert i hvordan verkstedet funker og hvordan det kobles til klima. Gjennom mange diskusjoner med de ansatte og ansvarlige for verkstedet kom vi frem til nye ideer og en god forståelse for hva konservering betyr for verden og fremtiden. Først, har de gjort oss klar over hvor viktig konservering kan være for verden med tanke på resirkulering og gjenbruk. Klimaforandring påvirkes sterk av klær industrien og hvis alle satt en større verdi på de ved å reparere de og beholdte de lengre så kunne vi unngå mye av det CO2 utslippet som kommer fra frakt og produksjon av klær samt de farlige kjemikalier som slipes ut i havet.
Jeg synes at konservering er viktig for miljøet på en indirekte måte også. Uten konservering av gamle gjenstander og strukturer, hadde vi ikke sett hvordan verden var i fortiden. Konservatorer jobber hver dag med reparering av ødelagte eller knuste gjenstander som betyr mye for oss og for fremtiden. Kanskje du lurer på hvorfor jeg nevner fremtiden igjen? Tenk hvordan livet skulle ha vært uten bøkene og instruksene som vi har i dag. Hva med alle de teknologiske skritt, medisinske funn og arkitektur som vi har arvet fra fortiden vår? Tenk om vi ga ingen av disse til den nye generasjonen som kommer etter oss. Tenk nå på kloden vår, den lille blå planeten som vi har arvet fra de som kom før oss. De har konservert kloden vår for oss og vi har også et ansvar til å beholde den, reparere den og gi den videre til neste generasjonen. Konservatorverkstedet forteller oss alle de fordelene som man kan få av å gi kunnskapen om fortiden til den nye generasjonen, hvor engasjert og glad de blir av å se de gamle gjenstandene og hvor fint det er at de kan beundre de etter hundrevis av år. Jeg tenker til meg selv da, la oss beholde planeten vår på samme måte.
To generasjoner møtes
Vi har lyst til å koble to generasjoner som jobber mot den ‘konserveringen’ av kloden vår, altså kjemper for klimaforandring. Vi så etter en person som kan representere den eldre generasjonen og en fra den nye generasjonen. Vi begynte med å kontakte kjente folk som kanskje var ikke så interessert til å snakke med oss, men vi hadde veldig lyst til å bli kjent med, som David Attenborough og Greta Thunberg. Det var viktig for oss å få folk fra forskjellige generasjoner for å ta opp vanskelige diskusjoner som begge måtte ha i sitt liv. Vi ønsker å få frem hvordan det må føles å snakke til folk som hører ikke på. Hvorfor ser verden på Greta som en ekstremist unge og David en klok gammel mann med respekt for naturen?
Vi fikk ikke kontakt med de til slutt, men vi hadde mange gode kandidater til å representere dette temaet fra Norge. Vi kontakter norske aktører som Hans Martin Seip og Synne Røisland som kan representere den eldre versus nye generasjonen og snakke om erfaringen sin og verdiene de deler. Vi hadde lyst til å observere disse trender som vi ser med Greta og David og hvordan det føles for den yngre generasjonen å bli ofte kritisert sterkere enn den eldre generasjonen. Manglende kunnskap og erfaring i feltet er de to største kritikk yngre generasjoner får, men derfor er det så viktig at man engasjerer seg og lærer aktivt hver dag fra fortiden, akkurat som på konservatorverkstedet vi besøkte.
Jeg har selv fått så mye fra min praksis hos Norsk Teknisk Museum. Jeg har lært mye mer om formidling av klima og aller best skjønte hvor viktig det var å bruke stemmen min for å gjøre de endringene jeg ønsker å se i verden.
