Villsvin i marka

Ja, vi har villsvin i Norge. De har vandret over grensen og vi vurderer hvor stor grad den vil gjøre skade på den norske naturen vi er kjent med. Jeg har vert på felttur for å samle inn data for å holde et øye med aktiviteten dens.

Skogbunn, trær

Kamera i skogen. 

Da jeg startet praksis i februar håpet jeg å få en pekepinn på hvordan det er å jobbe som biolog. Det jeg så mest frem til var feltturen jeg fikk muligheten til å dra på. Og nå har jeg ikke bare vært på en, men to! I april fortsatte NINA med villsvinprosjektet sitt (når starta det). Vi skulle dra til Halden for å ta ned kameraer og sette opp nye i et forsøk på å kartlegge aktiviteten og utbredelsen av villsvinet i Norge. Kanskje du tenker som jeg gjorde. Finnes det villsvin i Norge? Og tydeligvis er det det, og ikke en rent liten bestand heller med omtrent 1000 dyr på norsk jord!

Villsvinet pleide å leve fritt i Norge for lenge siden, men det er over tusen år siden det ble utryddet fra norsk natur. Dette gjør at artsdatabanken har klassifisert den som en høy risiko fremmed art. Den har et høyt invasjonspotensiale som vises igjen i hvor raskt den har utbredt seg gjennom Sverige. Etter villsvinet ble klassifisert som en del av det svenske mangfoldet i 1988 har bestanden steget fra 500 dyr til 150 000! Og dette selv om 50 000 dyr blir skutt hvert år.

Villsvinet vandret over grensen og har i et par ti år etablert seg i Norge. Dette er grunnen til at ferden tok meg til Halden. Jeg gikk og lekte langs svenskegrensen der villsvinet foreløpig er begrenset til. Jeg vandret inn i marka uten sti og med en liten ubegrunnet paranoia for aggressive villsvin. Der var ingen villsvin å se, som nok var like greit, men jeg så spor etter dem som var spennende nok for meg! Jeg kom til et sted i skogen der jorda var revet opp og rotet i. Det var lett å se da den mørke jorda sto i kontrast til den grønne mosen. Jeg tenkte, dette må være villsvinets verk!

Villsvinet roter i jorda for å finne planter å spise og for å lage seg reder. Dette gir en økologisk påvirkning som må med i regnestykket om hvor stor risiko fremmedarten utgjør. Den setter den geografiske variasjonen i risiko. Færre planter og virvelløse dyr i jorda kan leve der med villsvinets roting og det blir lavere diversitet. Men dette kan også være en forstyrrende oppførsel som øker biodiversiteten i følge enkelte studier.

Kanskje det som bekymrer forskerne mest med villsvinets raske spredning er dens potensiale for å ta med seg parasitter. Villsvinet beveger seg mye gjennom livet og sykdom kan derfor spre seg fort. Den største bekymringen i dag er afrikansk svinepest som tar livet av 80% av alle svin. Den beveger seg nordover og kan få store konsekvenser for griseindustrien.

Det å få reise på felt var gøy. Roadtrip og skogstur er ikke til å klage på. Men hva er utbyttet? Av selve praksisen føler jeg ikke jeg har lært mye. Jeg har stort sett bare sett på bilder for å prøve å finne rovdyr. Man trenger ikke en bachelorgrad for å klare dette, men likevel er en master påkrevd. Jeg hadde vel forventet at jeg også kunne få et innblikk i hvordan statistikken vi samler inn blir brukt i forskningen. Likevel har utbytte vert stort. Jeg sitter igjen med en god opplevelse og relevant erfaring å føre opp på CV-en. I tillegg har jeg fått gode tanker og råd fra andre biologer om veien videre. Dette har hjulpet meg med å forstå hva jeg vil videre.

Av Lone Kvalheim
Publisert 1. juni 2021 15:33 - Sist endret 1. juni 2021 15:33
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.