Omdiskutert barn har deskriptivt navn
Didemnum vexillum har trolig fått sitt deskriptive kallenavn, havnespy, for sitt mer eller
mindre tiltalende utseende. Kolonienes utseende minner om en rennende klatt med
oppkast. Trådaktige utposninger av kolonien duver i havstrømmene og kan løsne fra
kolonien og havne et annet sted, der dette fragmentet kan etablere seg på nytt.
Dekker halvparten av havbunnen
Per nå er Havnespy etablert på 5 lokaliteter langs norskekysten, fra Egersund i sør til
lokaliteter i Fensfjorden nord for Bergen. Den har trolig kommet via skip fra havner vi har handel med. Arten er opprinnelig fra Japan, og sprer seg nå globalt i tempererte områder (Artsdatabanken, 2018). Der den vokser er det som regel mye av den. I Norge ble den først oppdaget i Engøysundet i Stavanger i 2020, og nå dekker havnespy halvparten av havbunnen nettopp der (Miljødirektoratet, 2021).
Dårlig tid
I første omgang skal VKM og et innleid ekspertpanel komme med en tiltakspakke for å
begrense spredning og eventuelt utrydde organismen der den har etablert seg. Men de har dårlig tid, for snart kommer sommeren. Sommeren innebærer vekstsesong for havnespy, men også økt aktivitet i norske havner. Til sammen utgjør dette en dårlig kombinasjon, rett og slett.
Økologiske og økonomiske konsekvenser
Årsaken til at havnespy er uønsket hos oss er ikke at den er stygg, selvfølgelig. Vi er redde for dette usle sekkedyret fordi dens utbredelse kan få alvorlige konsekvenser for
økosystemer på kysten, og økonomiske konsekvenser for eksempel for akvakultur.
Havnespy vokser også på unaturlige substrater, slik som kjettinger, merder, flytebrygger og båter. Når vi mennesker flytter på båtene, merdene og flytebryggene som er begrodd av havnespy, kan et fragment av en koloni spres til et sted langt unna. Havnespykolonier vokser raskt når forholdene ligger til rette for det, og artens spredningskapasitet når den assisteres av våre bevegelser, er svært god. Vi er redde for at arten kommer til å fortrenge stedegen biodiversitet, og ha skadelige utfall på oppdrett.
En kompleks problemstilling
Ekspertpanelet består av forskere med kompetanse innenfor marinbiologi fra blant annet NINA og havforskningsinstituttet. De diskuterer og arbeider sammen for å komme frem til de beste mulige løsningene. De henter også kunnskap og erfaringer utenfra ved å konsultere sakkyndige fra andre steder der havnespy allerede er etablert, samt leser forskningslitteratur om emnet. Mye kunnskap skal til for å behandle denne problemstillingen, og mye må tas hensyn til. Problemstillingen er kompleks og sammensatt. For effektive tiltak og kartlegging kreves oversikt over en rekke hensyn, for eksempel: havnespys reproduksjon og biologi, økologien i norske kystmiljø, mulige teknologiske løsninger, tendenser i skipsfart, fasiliteter for båtrengjøring hos norske havner, i tillegg til en hel del annet.
Tiden vil vise
Det gjenstår å se i hvilken grad havnespy brer seg utover og om utbredelsen kan begrenses av tiltakene på norskekysten denne sommeren. Det er tilsynelatende mye som står på spill. Jeg tror likevel norskekystens økosystemer er i gode hender. Forarbeidet, som jeg har vært vitne til, har i alle fall vært godt.
Referanser:
Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Didemnum vexillum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 11. mars) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2199
Miljødirektoratet (2021) Havnespy (japansk sjøpung). Tilgjengelig fra:
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/fremmede-
arter/havnespy-japansk-sjopung/ (Hentet 2022, 11. mars)
Foto:
Torbjørn Brekke. «japansk sjøpung, Didemnum vexillum Kott, 2002».
Utgiverlisens: CC BY 4.0. Tilgjengelig fra: https://artsdatabanken.no/Files/41192/211109-DidemnumVexillum-VHusa-4-2.jpg (Hentet 2022, 21.mars)
