Arbeidspraksis hos Diatec
Gjennom emnet arbeidspraksis i biovitenskap har jeg vært så heldig å få praksisplass hos Diatec Monoclonals. Diatec er et norsk bioteknologi-selskap som utvikler og benytter ulike produksjonsmetoder til å produsere monoklonale antistoffer. Antistoffer er proteiner som binder seg til fremmedstoffer slik som bakterier og virus, og bidrar til å bekjempe infeksjoner. Monoklonale antistoffer er de antistoffene som reagerer mot én type fremmedstoff og er ofte omtalt som biologiske legemidler. Det er nettopp slik antistoffer Diatec produserer og leverer som råvarer til farmasøytisk industri. Siden det akkurat er immunsystemet jeg er mest engasjert i synes jeg at dette praksisoppholdet er en gylden mulighet for meg å få en liten smakebit på hvordan det er å jobbe med det jeg har lyst til å jobbe med i fremtiden.
Fra studier til arbeidsliv
Overgangen fra studieliv til arbeidsliv er muligens større enn hva vi tror. På universitetet er alt tilrettelagt for oss; vi har en timeplan som forteller oss når på dagen vi skal gjøre hva, vi har obligatoriske innleveringer som må leveres inn en bestemt frist, vi har gruppelærere som vi kan spørre hvis vi sitter fast med en oppgave, men når vi kommer ut i arbeidslivet er alt opptil oss selv. Vi må selv lage en plan for dagen, vi må selv passe på at ting blir gjort i god tid, vi må selv finne løsninger for problemer vi står ovenfor. I arbeidslivet er det ingen “mine studier”, ingen “canvas”, og ingen lærere som står bak oss, vi må selv kontrollere at vi gjør det vi skal og at vi leverer det vi har gjort i god tid og av god kvalitet.
Første arbeidsdag
Jeg vil ikke si at jeg er en veldig selvsikker person, men jeg pleide å tro at jeg hadde håndtert arbeidspraksis på en noenlunde god måte. Men, i løpet av kort tid, innså jeg at jeg tok feil. Allerede på mitt første møte med praksisverten, følte jeg dypt overfladiskhet i kunnskapen jeg hadde lært og mangelen på kunnskap i praktisk bruk. I hele to timer ble jeg bombardert med fakta, fakta bak det Diatec jobber med og det jeg skal jobbe med videre. Jeg følte meg svært overveldet, overveldet av hvor mye jeg ikke kan, hvor mye jeg gjenstår å lære og hvor mye han forventer av meg. Av den grunn, endte min første arbeidsdag med at jeg gikk frustrert og utmattet ut av arbeidslokalet. Arbeidslivet er kanskje ikke så enkelt som jeg hadde trodd.
Fra læring til selvlæring
“Det vi lærer på universitetet er ikke kunnskap, men en evne som kalles selvlæring som gjør at vi raskere kan tilegne oss nye kunnskaper” – det er nå jeg virkelig forstår denne setningen. Den teoretiske kunnskapen i lærebøker brukes sjeldent i praksis, ingen spør deg om hva homeostase er, og ingen spør deg om hvordan immunsystemet virker, men du kan f.eks. bli spurt om hva vi kan gjøre for å effektivisere antistoff produksjon. Svaret på dette spørsmålet er mangt, og her må vi trekke inn kunnskaper fra forskjellige fagfelt. Her må vi bruke det vi har lært, analysere data fra tidligere produksjoner, gjøre research på det vi ikke kjenner til, og på denne måten danne oss en egen tolkning av spørsmålet. Det er ikke slik at vi ikke får bruk for det vi lærer i lærebøker, den kunnskapen vi har lært sitter i oss og virker som et grunnlag for det vi jobber med.
Veien videre
Veien videre er lang, og dette er kun starten på steget ut i arbeidslivet. Jeg vil tro at den opplevelsen jeg få nå er av stor betydning, og dette vil uten tvil være til stor nytte for det fremtidige arbeidslivet mitt
