Jeg vet jo at man kan jobbe på laboratorium eller ute i felt, men dette har ikke vært et
helt tilfredsstillende svar hverken for meg eller de rundt meg. Derfor ble jeg veldig
glad da jeg oppdaget at jeg kunne ta emnet «Arbeidspraksis i biovitenskap». Dette
emnet går rett og slett ut på å lære mer om hva en biolog gjør – sånn egentlig – med
andre ord et fag som sendt fra oven til meg.
Så var det det å velge praksisplass da. Valget mitt falt til slutt på Norsk institutt for naturforskning (NINA) og forskningsprosjektet Scandcam. Dette prosjektet ble satt i
gang i 2010 for å bistå i arbeidet med å overvåke gaupe, men også andre dyr
overvåkes av NINAs viltkameraer som står rundt i de norske skoger. Ellers driver NINA også med blant annet forskning på terrestrisk og akvatisk økologi, og i tillegg rådgivning, analyser, kartlegging og taksonomi.
«Jeg har fått bjørn!»
I første omgang har min oppgave stort sett gått ut på å legge inn minnekort og
sortere viltkamerabilder. Viltkameraene tar bilder av alt som kan krype og gå forbi
det. Bildesorteringen tar de norske skogenes skumle rovdyr inn på NINA-kontoret.
Begeistringen er stor når noen roper «Jeg har fått bjørn!», som utenfor kontoret nok
ville vekket frykten i de fleste, men som på NINA fører til at samtlige i
kontorfellesskapet flokker seg rundt PCen og uttrykker fasinasjon over den store
bamsen.
kameraet av grunneiere med viltkamera
Ut på tur
Etter å ha sett både bjørn, gaupe, elg, hjort og noen huskatter trygt plassert på NINA-
kontoret, var tiden inne for å dra ut i skogen selv. Mange av viltkameraene sjekkes av
grunneiere, men det er også en del som må sjekkes av NINA selv. Det var altså
denne oppgaven jeg og de to andre praksisstudentene fra biovitenskap hadde fått som feltarbeid, og jeg var veldig glad for å ha med meg flere på tur i et mulig møte med en bjørn. Før vi kunne begi oss ut på skogstur, måtte vi fylle ut en risikovurdering for å VIRKELIG få oss til å tenke på alt som kan gå galt, men det er tross alt bedre å ha tenkt på dette når man sitter trygt inne på kontoret. Vi måtte også gjennomgå feltkasser for å sikre at vi hadde med alt utstyret vi trenger for å se til kameraet – nye batterier, minnekort, drill og reservekameraer. Feltarbeidet rommer både kjøring og gåing, så jeg håper jeg blir litt mer kjent her på Østlandet også som en bonus!
Så hva driver jeg med som praksisstudent hos NINA – sånn egentlig? Jo, jeg ser på
bilder av søte dyr, og går tur i skog og mark - og altså, hvem vil ikke bruke
arbeidsdagen på det??
