Havnens spy
Da har min hverdag i arbeidspraksis startet. Her har jeg blant annet fått følge den pågående hastesaken om utbreende havnespy i områder fra Stavanger til Bergen. I biologistudiet lærer jeg om naturens egne svingninger og tilpasninger. Her følger jeg derimot møter hvor man har kommet frem til iverksettende tiltak for å stoppe ukontrollert spredningen av en uønsket art. Her handler det om konkrete tiltak for å bevare biodiversiteten i økosystemene. Det slår meg hvor mye arbeid som ligger i bevaringen av naturen slik vi kjenner den.
Navnet den er gitt er ikke av tilfeldighet. Vi snakker om en japansk sjøpung, et kolonidannede sekkedyr med svært god spredningsevne. De har fordelen av å spre seg både seksuelt og aseksuelt. Dette nyter de godt av og har vist seg å kunne 11-dobles kun på to uker. Den fester seg på fartøy og andre marine konstruksjoner hvor den får muligheten til å spre seg til nye områder. Dette er hva prosjektgruppen som jobber med havnespy prøver å forhindre.
Et felles ønske
Globaliseringen har gitt enorme muligheter for kunnskapsspredning. I en tid med uenigheter over landegrenser har det vært fint å blitt påminnet styrken det er i å hente kunnskap fra andre land. Prosjektgruppen for havnespy har hentet erfaringer fra New-Zealand som har hatt utfordringer med havnespy i lengre tid. Dette gir håp for fremtiden. Når vi ikke forenes rundt en felles Gud, kan vi i det minste forenes rundt et felles ønske om å ta vare på naturen som har gitt oss liv.
Til tross for godt samarbeid, har man en art som skaper stort kaos. Vi snakker ikke bare om økologiske konsekvenser. Dette vil også føre med seg økonomiske konsekvenser for kommersielle havneaktører. Om det ender opp med at man må betale avgifter for å flytte båten sin fra et område med havnespy vil dette også påvirke havneaktøren. Dette krever ikke bare et samarbeid mellom biologer, men også mellom private båteiere og kommersielle aktører.
Jeg har gjennom min korte tid i arbeidspraksis blitt klar over min ytterlige interesse for
biologi knyttet opp mot samfunnet. Det er interessant å se hvordan en biologs arbeid blir satt opp mot privat båtaktivitet. Biologer jobber her som koblingen mellom økosystemet og samfunnet. Det er tydelig at naturen også trenger en hjelpene hånd. Som alle relasjoner og samspill bygger på kreves det en gjensidig tilstedeværelse. Idyll er ingen rettighet og har en pris man må betale.
