Ina på NINA

Små kamuflasjefargede kamera plassert på strategiske steder i skogsområder er satt opp for å observere rovdyr, hjortedyr og andre dyr som vi finner i norsk natur. Viltkameraene tar automatisk bilde av dyr som passerer og dette har blitt et av viltforskningens viktigste hjelpemidler verden over. Det er en skånsom og ikke-invasiv metode som gir mindre forstyrrelse for dyrene enn en tradisjonell metodikk som innebærer fangst og GPS-merking. Gjennom Norsk institutt for naturforsknings (NINA) prosjekt SCANDCAM samles det bildemateriell for å kunne kartlegge bl.a. rovdyrs og byttedyrs aktivitetsmønstre og samspillet imellom dem, habitatseleksjon, demografi og effekter av menneskelig aktivitet.

trær, vinter, skog

Jeg har nå jobbet hos NINA i litt over en måned og fått innblikk i hvordan disse bildene
sorteres og identifiseres før de legges ut på NINAs nettsider på viltkamera.nina.no. Her legges alle bildene som kameraene tar ut slik at de blir tilgjengelig for alle. Bilder som blir tatt av mennesker sorteres automatisk ut og slettes for å sikre personvern. Kameraene skal sjekkes omtrent 5 ganger i året og i mars var det derfor dags for å sjekke tilstanden til ulike kamera i områder rundt Tyrifjorden og omegn. I den forbindelse har jeg planlagt feltarbeid, som innebærer å gjøre klart nødvendig utstyr, kontakte grunneiere om tillatelse til å utføre feltarbeid samt planlegge rutene til og fra kameraene. I felt er oppgaven å komme seg frem til kameraet gjennom variert terreng, både truger og ski ble brukt for mest mulig effektivt nå destinasjonen.

felt, sol, vei, personer

Bildematerialet som blir hentet fra viltkameraene er blitt brukt i ulike forskningsprosjekter. De har blant annet blitt brukt til å observere haren og tidspunkt for skifte av pelsfarge i forhold til årstidsskifte. Dette er sett i sammenheng med global oppvarming og forskyving av årstidene. NINA ville undersøke om haren tilpasset seg klimaendringene eller ikke. Dette er nyttig kunnskap siden konsekvensene for et eventuelt sent pelsskifte i forhold til årstidsskifte vil gjøre haren ekstrem sårbar i disse periodene. Harens liv kan stå på spill dersom den blir ett lett synlig bytte for rovdyra.

Det jeg finner veldig interessant med dette prosjektet er bl.a. arbeidet som gjøres for å
prøve å dempe den betente rovdyrkonflikten. I en rapport fra NINA står det; «en utstrakt involvering av lokale folk i oppsett og drift av viltkamera virker utvilsomt konfliktdempende i mange områder» (Odden & Thorsen, 2019, s.3). Dette har jeg lyst å lese mer om! På NINA jobber det et tverrfaglig team som undersøker problemstillinger knyttet til rovdyr og problematikken rundt denne tematikken. Jeg har tatt kontakt med en av forskerne på NINA med bakgrunn i sosiologi som jobber med akkurat dette. Hun kan fortelle meg mye interessant som jeg kommer til å skrive mer om i mitt neste blogginnlegg.

 

Referanseliste:

Odden, J. & Thorsen, N. I., (2019), SCANDCAM - rovviltstudier med viltkamera.
https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-nordland/dokument-fmno/miljo-og-klima-
dokumenter/rovvilt/vedlegg-3-til-saksframlegg-3_2019---nina-prosjektnotat-165---
scandcam---rovviltstudier-med-viltkamera_2018-2019.pdf

Av Ina Teresa Winther
Publisert 5. apr. 2022 13:33 - Sist endret 5. apr. 2022 13:33
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.