Kroppens egne helter ute på oppdrag

Har du noen gang lurt på om du har eller har hatt en sykdom, om oppdrettsfisken din er syk, hvordan en vaksine fungerer eller hvordan legen kan påstå at du er allergisk mot noe? Svaret på alle disse spørsmålene er det samme, nemlig antistoffer.

arbeidsbenk, lab

Antistoffer

Antistoffer er kroppens egne soldater som er med på å bekjempe sykdom. Når du blir syk klarer kroppen å oppfatte sykdommen gjennom antigener som slippes fri i kroppen. Immunsystemet reagerer så med å lage en hel hær av antistoffer som er spesialiserte på å bekjempe akkurat denne sykdommen. Hvert antistoff har et sete det bruker for å fange antigenene. Dette setet er perfekt tilpasset det spesielle antigenet, som brikker i et puslespill. Hadde ikke kroppen vår hatt denne egenskapen ville selv en enkel forkjølelse tatt knekken på oss.

antistoff
Illustrasjon av antistoffer med bindingsseter og antigener

I dag har vi i stor grad lært å utnytte denne mekanismen. Derfor kan vi nå gjennom ulike tester, som for eksempel den velkjente blodprøven, teste for å finne slike antistoffer i kroppen. Når kroppen én gang har vært utsatt for et bestemt antigen, vil en del antistoff-produserende celler forbli i kroppen over lengre tid, og det er nettopp disse vi kan utnytte. Selskaper verden over har tatt del i dette fremtidsrettede prosjektet, og blant de finner vi Diatec Monoclonals.

Diatec Monoclonals

Dette semesteret er jeg i praksis hos bioteknologiselskapet Diatec Monoclonals. Jeg er plassert på deres avdeling på Fornebu hvor de jobber med nettopp antistoffer. Her produseres det blant annet en rekke ulike antistoffer med brede bruksområder slik at kunder kan bestille akkurat de antistoffene de selv trenger til for eksempel forskning eller diagnostikk hos pasienter.

For å produsere antistoffer kan man bruke en metode som begynner med å ta ut celler fra dyr. Når man først har gitt dyret en bestemt sykdom vil immunsystemet som nevnt begynne produksjonen av antistoffer. Disse immuncellene kan så isoleres. Så fortsetter prosessen med å smelte immuncellen med en annen modifisert celle, for eksempel en kreftcelle. På denne måten skaper man en celle som kan produsere antistoffer samtidig som den er god på både overlevelse og reproduksjon. Deretter gir man cellen best mulig vekstvilkår slik at vi ender opp med mange helt identiske celler. Disse kan til slutt kvalitetssikres før de tilsettes bestemte stoffer, alt etter kundens eget ønske og behov. Og slik kan vi altså gå fra én enkelt celle til å få ferdige produkter for å oppdage sykdommer, lage vaksiner eller fastslå allergier.

væske, flaske
Venstre: maximizere hvor cellekulturer kan oppskaleres
Høyre: resultat fra maximizerene. Vi ser store mengder celler som et hvitt
lag på bunnen
Av Sunniva Brohaug
Publisert 21. apr. 2022 11:20 - Sist endret 21. apr. 2022 11:20
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.