Den nye leieboeren

Over flere uker har jeg observert betong for å se om det faktisk er mulig å gro frem muggsopp på et så kompakt, næringsfattig og tungt materiale. Jeg gikk inn med en forventning om at svært lite ville vokse, og at jeg kom til å nistirre på helt vanlig betong i ukesvis. Resultatet viste seg derimot å være noe helt annet.

Bildet kan inneholde: anlegg, rett, terrestrisk plante, naturlig materiale, nærbilde.

I begynnelsen av praksisperioden hos Mycoteam fikk min makker og jeg utdelt flere
betongprøver. Noen av prøvene var fra samme bolig, mens andre var fra forskjellige tiår. En av prøvene var til og med fra et annet land! Det brede utvalget av betong skulle behandles på akkurat samme måte gjennom prosjektet. Hver betongprøve ble delt opp i flere mindre biter og plassert i fuktkammer. Fuktkammerne konstruerte vi selv ved bruk av plastikkbokser, teip, vedsekker og vann. Vedsekken fungerer som en slags hengekøye for betongbitene, slik at de kan slappe av i kammeret uten å være i kontakt med vannet under dem. Når lokket settes på boksen blir det både fuktig og varmt, akkurat som muggsoppen liker det.

Bildet kan inneholde: pakkematerialer, produkt, mesh, mat, rektangel.
Hver betongprøve plasseres i et eget fuktkammer. Der oppbevares de med lokket på, slik at det alltid er varmt og fuktig.

Jakten på liv

Etter to uker i fuktkammer begynte jakten på liv, og den jakten har vi fortsatt med frem til dags dato. Hver eneste bit med betong blir løftet ut av sydenparadiset sitt og plassert under lupen. Og vet dere hva? Det vokser som bare det på flere av betongprøvene!

På samme måte som planter har muggsopp røtter, og disse røttene er bittesmå og nesten helt gjennomsiktige. Det var så vidt vi kunne skimte noen slike røtter de første gangene vi studerte betongen, til tross for at alt forstørres når vi kikker gjennom lupen. Nå, derimot, har betongen stått i fuktkammer i over åtte uker. I løpet av den tiden er det betongbiter som er helt dekket av slike røtter, nesten som et teppe! Andre betongbiter har fått utvekster som minner om små blomster eller trær, som også er muggsopp. Det er med andre ord tydelig at det går an å vokse frem muggsopp på betong!

Bildet kan inneholde: organisme, terrestrisk plante, sirkel, nærbilde, font.
Flere strukturer av muggsopp blir synlig under lupen.

Ett svar gir mange nye spørsmål

Nå som vi har fått svar på det største spørsmålet vårt, er vi interessert i å vite hvorfor vi observerer så mange forskjeller. Først og fremst er det tydelig forskjell i hvor mye vekst vi observerer på forskjellige prøver. Hva er forskjellen mellom prøver som får mye vekst og prøver som får lite vekst? For det andre er det også forskjell i hvilke arter av muggsopp som vokser på ulike prøver. Er dette tilfeldig, eller skyldes det ulike egenskaper ved betongen? En siste interessant oppdagelse er at innenfor noen prøver ser vi variasjon i mengde og type vekst, altså ser det ut til å være en forskjell mellom betongbiter fra samme prøve. Hva kan dette skyldes?


Den siste tiden vi har igjen i praksis skal vi prøve å få svar på noen av disse spørsmålene. For å gjøre dette prøver vi å bestemme hvilke arter av muggsopp som vokser, og innholdet i betongen det vokser på. Det er vanskelig å dra konklusjoner om ting vi vet så lite om som dette, men det gjør det hele bare enda mer interessant!

Av Frida Aalerud
Publisert 4. mai 2022 10:41 - Sist endret 4. mai 2022 10:41
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.