Den siste tiden har hvalrossen «Frøya» hengt rundt i Oslofjorden ved Tjøme, Hvaler og Kragerø. Det har dukket opp flere bilder og videoer av den kontaktsøkende spekkmassen som ikke har noe imot å bli klappet av mennesker. Hvalrosser lever vanligvis ikke på fastlandsnorge så den har vært på en lang reise – den har vært observert i Shetland, Skottland, Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige før den dukket opp i Oslofjorden. Vanligvis lever hvalrosser i flokk og holder til på Svalbard og Jan Mayen. «Frøya» har havna veldig på avveie, hun er på europaturne!
Hvalrosser er fascinerende dyr. Selv om de ser ut som farlige rovdyr spiser de i hovedsak muslinger og andre invertebrater på sjøbunnen og kan spise oppmot 6000 muslinger på et dykk! De kan dykke helt ned mot 500 meter og kan holde pusten i nesten 40 minutter. De er også observert sovende under vann! Det mest iøyenfallende med hvalrossene er de lange støttennene. Disse bruker de til «gå» på havbunnen mens de beiter!! De brukes også til å bryte opp isen for å lage pustehull og for å dra seg inn på land etter en vellykka tur på havbunnen.
Hvalrossenes elfenbenstenner har i tusenvis av år vært en svært viktig handelsvare for folk i Norden, da hvalrosser pleide å leve langs hele kysten. Etter lang tid med jakt på hvalross var bestanden helt utrydda på fastlandet, men fantes fortsatt på Svalbard. I 1952 ble bestanden på Svalbard også nært utryddet med rundt 100 dyr igjen, og de ble freda samme år. Idag har bestanden økt til den respektable mengden 5500. Vern funker! Allikevel fører andre menneskelige aktiviteter til harde tider for hvalrossene. Bunntråling fører til ødeleggelse av økosystemene i dypet, da de drar med seg alt som er på havbunnen.
Det er dette som er beitemarka for hvalrossene og denne ødeleggelsen er kritisk for deres videre liv. Det verste er allikevell klimaendringene. Havisen trekker seg tilbake og disse flytende isflakene er grunnlaget for mye av hvalrossbestanden, da dette skaper større beitemarker for hvalrossene. Blir isflakene borte må hvalrossene samles på øyene. De gode beitestedene blir derfor «overbefolket» og beitemarkene vil ikke klare å opprettholde populasjonen, som derfor vil synke.. Kanskje er det dette som har ført til at «Frøya» nå søker lykken i Oslofjorden, hun er rett og slett en ordentlig lykkejeger!
