Risiko for plantehelse
Arbeidspraksisen min foregår hos Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), og jeg
arbeider på plantehelsegruppa. Plantehelsegruppa utreder og vurderer risiko for innførsel av planteskadegjørere, som er organismer som kan utgjøre en økologisk og økonomisk trussel for nytteplanter i Norge.
En «lett litteratur-screen»
Min oppgave er å gjøre en «lett litteratur-screen» for mulige planteskadegjørere. Det vil si at jeg leser forskningsartikler, forskrifter, rapporter og risikovurderinger som allerede er gjort. Jeg laster ned importstatistikk fra Statistisk sentralbyrå, og produksjonsstatistikk fra NIBIO om nytteplantene som organismen parasitterer eller beiter på. Deretter regner jeg ut hvor mange tonn som importeres og hvor mye penger som står på spill, og estimerer sannsynligheter for innførsel og konsekvenser.
Forebygging er nøkkelen
Med andre ord så leser jeg og regner på alt jeg får tak i av nyttig informasjon om denne organismen, estimerer verdier i et program, og får en risikoscore som output. Den første planteskadegjøreren jeg begynte med var en bille ved navn Popillia japonica. P. japonica sin naturlige utbredelse er, naturlig nok, i Japan. I begynnelsen av 1900-tallet ble den fraktet til USA, der den nå er en av de største skadegjørerne på nytteplanter. Å utrydde noe etter at den har etablert seg er betraktet som svært utfordrende, eller umulig, rett og slett. Forebygging er det mest effektive, og egentlig det eneste alternativet. Det er derfor vi vurderer risiko.
Hitchhiker
Popillia japonica hadde kanskje aldri passivt spredd seg helt til Norge, eller USA for den saks skyld. Det er på grunn av menneskers bevegelser og handel at mesteparten av disse fremmede artene havner her, hvor de kan ha et skadeomfang. For eksempel ble Popilla japonica sannsynligvis introdusert til USA ved å hitchhike med et fly. Typisk har de også større skadeomfang i en annen økologisk kontekst enn i sitt naturlige miljø. I det naturlige miljøet er den en deltaker i et økosystem, med predatorer og sykdommer som begrenser dens populasjonstetthet og distribusjon.
Altetende
Jeg har lest time opp og time ned om denne billen. Den er til gjengjeld ganske interessant. Det som gjør at Popillia japonica betraktes som en planteskadegjører er at den beiter på utrolig mye forskjellig! I tillegg overvintrer de små larvene i bakken i 1-2 år, som gjør at det er vanskelig å oppdage om plenen, frukthagen eller potteplantene er infisert. Når de voksne billene kryper ut av puppen for sommersesongen beiter de sammen. De finner hverandre og angriper en og en plante sammen, noe som vil drepe enhver urt.
Etablering eller ei
Noe av det jeg har funnet ut av er at voksne biller flyr unna når frukter blir høstet, og frukt og bær blir behandlet med diverse behandlinger før det blir fraktet og solgt, så sannsynligvis ville eventuelle voksne biller ha dødt under transporten. Det er ulovlig å importere planter med vekstmedium fra ikke-europeiske land, dermed blir ikke larvene i jorden importert heller. Derimot har P. japonica allerede etablert seg i Italia, og de handler vi mye med, noe som gjør innførsel betydelig mer sannsynlig. Likevel er Norges klima muligens for kaldt for at Popillia japonica kan etablere seg her. Men global oppvarming et faktum, og andre faktorer kan også gjøre at en organisme etablerer en populasjon her. For eksempel danner mennesker mikroklima som kan fasilitere for en organismes etablering i et ellers uegnet klima. Så kanskje det er sannsynlig at den etablerer seg her, likevel.
Samfunnsnyttig
Dette arbeidet er tidskrevende, full av skjønnsmessige vurderinger og antakelser. Til
gjengjeld er det givende og det kjennes samfunnsnyttig. Å identifisere hvilke
planteskadegjørere som utgjør størst risiko og hvordan innførsel kan forhindres er viktig for å ivareta mange hensyn som er viktige for oss, for eksempel agrikultur og naturlige økosystem. Arbeidet jeg har gjort kan bidra til å indikere hvilke planteskadegjørere som burde få en fullskala risikovurdering. På grunnlag av denne risikovurderingen kan vedtak eller restriksjoner innføres, som forhindrer at nettopp denne planteskadegjøreren kommer hit.
Foto:
DaynaT. «Japanese Beetles (Popilla japonica)». Utgiverlisens: CC BY-NC-SA 2.0. Tilgjengelig fra: https://wordpress.org/openverse/image/03fecb1a-4215-441e-9c1d-04ff91563fe3 (Hentet 2022, 24. april)
