Stressbillen som mulig stresser deg litt mer
Skal man være stresset for denne amerikanske bjørkepraktbillen? Det bør man kanskje. Eksperimenter har vist oss at denne billen vil føre til 100% dødelighet hvis billen får taket på de norske bjørkeartene våre. Det er ikke rart bjørk er et kjennetegn på norsk natur da den utgjør hele 41 % av våre trær med et antall på hele 4, 9 milliarder. Får denne billen etablerte seg i de norske bjørketrærne våre vil den utrydde dem alle.
Billen har god kjennskap til stress. Stresset bjørk er som løvens skadde gnu, det lette byttet. Det fortvilende for Norge er at den har vist seg å kunne angripe de norske bjørkearter selv uten underliggende sykdom eller utfordringer knyttet til stress. Dette høres da ekstremt skremmende ut. Dette skrekkscenario er enn så lenge under kontroll. All import av bjørketrær fra USA og Canada, som er billens nåværende hjemsted er stanset. Vi takker med det pent nei til den ikke så praktfulle bjørkepraktbillen.
![Bildet kan inneholde: pollinator, leddyr, anlegg, organisme, tre.](/ibv/studier/biopraksis/include/bilder-2022/blogginnlegg-2/kine-landa-2.jpg)
Baksiden av import
Omringet av glass og betong sitter vi trygt på kontorene våre. En kollega klemmer på en stressball, mens jeg selv sipper av en kopp med organisk «keep calm» te. Det er et paradoks hvordan samfunnet presser stresset ned i halsen på deg, men samtidig tilbyr deg magisk te fra andre siden av jorden. Uansett, i mitt arbeid hos Vitenskapskomiteen for mat og miljø finner jeg litteratur som skal si noe om sannsynligheten for import av denne billen, samt dens mulighet for overlevelse her i landet. Dette skal videre ses i kontekst med hvilke økonomiske og økologiske konsekvenser en eventuell etablering vil ha.
Litteraturen viser at det er ingen tvil om dens økologiske konsekvenser. Med gjentatte inngrep vil bjørketrærne dø etter to til tre år. Det hele starter i toppen av treet hvor den medfører gulne blad og løvfall. Billepopulasjonen i treet vil deretter øke og gå til angrep på stammen. Larvestadiet lager slyngende larveganger i veden, rett under barken, mens de voksne billene lager D-formede åpningshull i barken hvor de flyr ut om sommeren.
![Bildet kan inneholde: tre, organisme, tilpasning, stamme, font.](/ibv/studier/biopraksis/include/bilder-2022/blogginnlegg-2/kine-landa.jpg)
Håndtering av det snikende problemet
Dette arbeidet blir gjort for å få en forståelse av hvilke planteskadegjører man skal være ekstra på vakt mot og videre foreta en risikoanalyse av. Til dette bruker vi programmet FinnPRIO laget i Finnland. Programmet er noe vi kan kalle hjemmesnekret.. noe jeg personlig har erfart. Jeg har støtt på store utfordringer knyttet til lagring. Når et program ikke fungerer som man vil blir man i beste fall irritert. Mulig det hele egentlig bare skyldes mine manglende erfaringer med programmet. Det var nå jeg laget min første «keep calm» te og begynte å tenke rasjonelt igjen. Det hjalp å erstatte sperrer med åpenhet; plutselig fant jeg en løsning via et dykk inn i Microsoft sfæren. Jeg har fått bekreftet at uansett arbeidsoppgaver må man være forberedt på å møte uforutsette problemer. Da handler det om å hente frem tidligere erfaring og åpne opp under søk etter alternative løsninger. Erfaring er gjerne et nøkkelord i arbeidslivet, dens vei mot det og håndtering av vår dårlige venn stress. Dette hjelper dessverre ikke bjørka. Ytre påvirkning gjør den bare mer og mer sårbar. Derfor må det bli vår oppgave å beskytte den.