Ulven er godt likt
For å kunne ha noen formeninger om hvordan man kan dempe konflikten må man først undersøke hva konflikten egentlig handler om. Gjennom undersøkelser har man vist, med konkrete tall, at de aller fleste i Norge liker ulven, også de som anser å ha ulv i egne nærområder (Krange, 2017). Ulven er sky for mennesket, men kan likevel dukke opp på gårdstunet til de som bor i områder med ulv. Slike hendelser skaper oppslag i mediene med negativ ordlyd. Dette skaper uro og redsel i befolkningen, men man må helt tilbake til 1970- tallet for å finne angrep av friske, ville ulver på menneske i Europa (Odden, 2017). Selv om sjansen for å bli angrepet av ulv er marginal, vil den aldri bli lik null. Er det denne redselen som skaper frykt og konflikt om ulvens tilstedeværelse i Norge?
I Norge har ikke ulven rabies og den har god tilgang på elg, samt så har befolkning respekt for ville dyr (Odden, 2017). Ulveangrep er derfor av svært liten sannsynlighet. Dersom vi baserer livet på sannsynlighetsberegninger, er dette ikke en reel frykt. Men det gjør vi ikke. Frykten for store rovdyr har i evolusjonssammenheng vært smart for å øke overlevelsen og er trolig nedarvet i reaksjonsmønsteret vårt. Konflikten er sammensatt og er ofte styrt av følelser, politikk og kultur, men handler også om økologi, bevaring av biologisk mangfold og naturens egenverdi.
Ulike natursyn
Mennesker har en tendens til å se på naturen og artene som lever der fra et antroposentrisk ståsted, dermed er kjernen i ulvedebatten også hva vi skal med ulven. Har ulven noen nytteverdi for oss mennesker? Er ulvens rett til å leve avhengig om den har en nytteverdi for oss? Det er her befolkningen splittes, og konflikten oppstår. Uenighet om ulvens natur og om dens egenverdi eller ei, bunner i folks ulike natursyn, økosentrisme eller antroposentrisme (Krange, 2018). Økosentrisme kommer fra økofilosofien og er en etikk og perspektiv på naturen som gir alle levende organismer og tilhørende natur en iboende egenverdi. Uavhengig av dens betydning eller nytte for oss menneske. Til forskjell fra økosentrisme er mennesket plassert i sentrum i et antroposentrisk natursyn. Disse ulike utgangspunktene i natursyn gir også opphav i ulik begrunnelse for forvaltning.
Politikken og forvaltningen i Norge prøver å forene disse motsetningene, med mer eller mindre hell. Det er vedtatt at Norge skal sikre bærekraftige bestander av de store rovdyra, samtidig som det skal tas hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser (Rovviltforskrift, 2005, §1). Som et arbeid for å prøve å forene disse motsetningene jobber NINA med konfliktdempende tiltak. Dette er blant annet å etablerere gode relasjoner mellom rovdyrforskerne og næringsaktørene. Dette gjøres gjennom å formidle informasjon på en forståelig måte samt involvere næringsaktørene i praktisk forskning i felt (Aspøy, Figari & Krange, 2022, s.32-34). Det sistnevnte kalles gjerne grasrotforskning eller «Citizen science» som er en metode som engasjere befolkningen i forskning. Grasrotforskning brukes både for å oppnå mer kunnskap blant befolkningen, men også for å øke tilliten til forskningen. Gjennom grasrotforskernes egne erfaringer sier de selv at de har generelt har fått et mer positivt syn på rovdyr og forskningen som gjøres på rovvilt (Aspøy m.fl., 2022, s 3). Det viser seg derfor å være en god metode for å dempe konflikten. Selv om det viser seg å fungere, er konflikten langt på vei løst. Dette er en prosess som krever mye tid og ressurser og er vanskelig å få gjennomført med alle som er negativ til rovvilt i norsk natur. I et tenkt senario der alle deltar i et slikt prosjekt er det heller ikke gitt at alle endrer mening. Det er, og vil bli en konflikt uten ende.
Referanser
Aspøy, H., Figari, H., Krange, O. (januar 2022). Grasrotforskning som konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. NINA rapport 2083. Norsk institutt for naturforskning. Hentet fra https://brage.nina.no/ninaxmlui/bitstream/handle/11250/2837403/ninarapport2083.pdf?sequence=1&isAllowed=y 24.april 2022.
Forskrift om forvaltning av rovvilt. (18.mars 2005). Rovviltforskrift (FOR-2005-03-18-242). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2005-03-18-242/§1
Krange, O. (26. september 2017). Folk flest liker ulv. Rovdyrbloggen. https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/folk-flest-liker-ulv/1095363
Krange, O. (31. august 2018). Hva skal vi med ulv egentlig?. Rovdyrbloggen. https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/hva-skal-vi-med-ulv-egentlig/1229597
Odden, J. (21.april 2017). Er ulven farlig?. Rovdyrbloggen. https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/er-ulven-farlig/1097303
