En biolog, mange erfaringer rikere

Praksisperioden hos Mycoteam nærmer seg slutten. Etter flere uker i praksis har spørsmålet «kan det vokse muggsopp på betong?» blitt byttet ut med «hvorfor vokser det muggsopp på betong?», gjennom en prosess som har vært både spennende og utfordrende. Mange timer har gått til å lese forskningsartikler og studere betongprøvene våre under lupen, og resterende tid har gått til å gruble over hvorfor vi observerer det vi gjør. Får jeg noen svar snart?

Muggsporer fra sopp i mikroskopet

En uventet oppstart

Før oppstart i praksis var jeg stressa. På forhånd sjekket jeg alle alternative reiseruter til praksisplassen, og jeg dro hjemmefra i god tid for å rekke frem. Likevel, desorientert som jeg er, klarte jeg ikke å finne frem med det første. Jeg kom stormende inn i lokalene fire minutter etter avtalt tid med svette piplende fra pannen, og leitet febrilsk rundt meg etter et menneske som kunne se ut som en «Johan som jobber på Mycoteam». Det tok ikke lang tid før jeg fant han, og alt stress forlot kroppen da jeg innså at Johan tok dette møtet med knusende ro. Under møtet fikk vi en introduksjon til prosjektet vi skulle være med på, og skjønte raskt at dette prosjektet ikke hadde en tilhørende plan. Forventningen min var at vi skulle jobbe nærmest etter en oppskrift, men i realiteten ville det være behov for selvstendig tenkning og litt ta-det-som-det-kommer-mentalitet. Årsaken til dette var også klar; liknende studier har nesten ingen andre gjort før oss, og det finnes utrolig lite litteratur rundt muggsopp på betong. Vi fikk med oss det lille utvalget av forskningsartikler som praksisvertene våre klarte å finne, og ble tildelt et eget kontor der all videre grubling, prøving og feiling skulle skje.

Evnen til å tenke selv

Å ikke vite hvordan vi skulle jobbe, hva vi burde gjøre og hvilke resultater som forventes har vært både spennende og utfordrende. Jeg husker godt vi var usikre på om vi i det hele tatt ville se muggsoppen vokse på betongen vår, men den usikkerheten forsvant heldigvis fort. Da vi skulle måle pH i betongen brukte vi fire forskjellige metoder fordi vi ikke ante hvilken som var best. Mange timer gikk til artsbestemmelse av muggsoppstrukturer vi aldri fant ut hva var. Selv om det kanskje høres ut som mye arbeid var forgjeves har vi likevel funnet ut av viktige ting; vi vet at muggsopp kan vokse på samtlige betongprøver, vi vet hvilken pH-måling som er den sikreste metoden og vi vet om noen få arter med muggsopp som går igjen. Alt dette er av interesse!

Ulike bestongprøver som har vært utsatt for PH-målinger, utslag gitt i form av farge
En av fire metoder for å måle pH var å bruke fenolftalein, et stoff som gir fargeomslag ved høy pH.

Biologisk lærepenge

Men så sitter jeg jo igjen med en god del spørsmål. Hvilke faktorer er det som avgjør hvor muggsoppen vokser, hvor godt den vokser og hvilke arter som vokser frem? Et nøyaktig svar på dette har jeg dessverre ikke fått. Likevel sitter jeg igjen med mange gode erfaringer, og jeg føler meg mer som en biolog enn noensinne. Jeg har blitt utfordret til å tenke selv, og ikke minst til å tenke kritisk til alle resultater vi har fått underveis. Jeg har lært at ting tar tid, og at ingen resultater også er resultater. Spesielt i et prosjekt som dette, der svært få har gjort noe liknende før oss, er hver eneste erfaring og hvert eneste resultat viktig å ta med videre. Og det er i grunn en utrolig god lærepenge i at jeg ikke alltid kan få svar på det jeg lurer på med en eneste gang, en erfaring jeg garantert kommer til å få bruk for som biolog!

Av Frida Aalerud
Publisert 31. mai 2022 07:57 - Sist endret 31. mai 2022 07:57
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.