En titt på myra

Myra er en viktig naturtype som dekker rundt 10% av Norges areal. Myrer er svært artsrike og fungerer som vannreservoarer og karbonlager og byr i tillegg på historiske skatter. Men lenge har myrene blitt grøftet opp og ikke fått den respekten de fortjener!

Utsikt over myr med vanndammer, trær og blå himmel i bakgrunnen

Bortsett fra fire arter finnes alle europeiske torvmosearter i Norge. Foto: https://www.pexels.com/photo/scenic-view-of-swamp-forest-7865975/

Viktige reservoarer

Myrene fungerer som svamper! I perioder med mye regn kan myrene og torvmosene som vokser i dem ta opp enorme mengder vann som hjelper til å dempe flommer og i perioder med tørke frigis vann til områdene rundt. Dermed er myrer svært viktige i økosysteme våre, og begrenser viktigheten av jevn nedbør. I tillegg fungerer de som filtre for vann. Avrenning fra jordbruk har et høyt innhold av næringstoffer som fører til algeoppblomstringer som igjen kan føre til fiskedød. Men vannet blir renset gjennom myrer, slik at vannet som ender opp i innsjøer og elver blir renere.

Store karbonlager

Før i tida ble myrer sett på som totalt verdiløse områder og store deler av Norges myrareal ble grøftet opp og brukt til jordbruk, skogindustri eller infrastruktur. Det gjøres fortsatt i mindre skala – ca. 700 fotballbaner med myr blir årlig grøftet, i tillegg til at mye av torven i myrene blir gravd opp og solgt som karbonrik hagejord. Norske myrer lagrer rundt 950 millioner tonn CO21! Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år. Vern av myrer blir derfor viktig i kampen mot klimaendringene.

Historiske skatter

Myrene byr også på historiske skatter. På grunn av fravær av oksygen og lav pH i myrene, bruker ting og organismer mye lengre tid på å bli brutt ned. Man har funnet alt fra fangstredskaper og våpen til kammer og smykker. Disse ble sannsynligvis brukt som offergaver til gudene. Men det mest interessante er gamle mumifiserte myrlik, de eldste opptil 10 000 år gamle. Av disse kan vi lære mer om mennesker på den tida. Et av de eldste funnene i Norden er «Bringebærjenta». Da man analyserte liket oppdaget man fullt av bringebærfrø i magen hennes, hennes siste måltid. «Bockstensmannen» er et annet eksempel og han døde en mer grusom død. Han ble drept med slag til ansiket før han ble spiddet av påler og kastet ut i en innsjø, som senere utviklet seg til en myr. Forskere tror dette var for å forhindre at han skulle gå igjen som gjenganger.

Myrene har mye å by på! Min praksisvert Sabima og andre miljøvernorganisasjoner har lenge jobbet politisk rundt viktigheten med myrer og i 2021 trådte et forbud mot nydyrking av myr i kraft!

Referanser:

1 Menon economics (2018). Verdien av økosystemtjenester fra våtmark (Menon-publikasjon nr. 42/2018). Hentet fra URL: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2018-42-43-Rapport-med-sammendrag-for-beslutningstagere.pdf

Av Svein Birk Kostveit Dagestad
Publisert 7. juni 2022 08:06 - Sist endret 7. juni 2022 08:06
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.