Denne våren har jeg vært praktikant hos Diatec Monoclonals, et selskap jeg aldri før hadde hørt om. I begynnelsen var jeg spent på hva jeg kunne vente meg, og jeg håpte jeg kunne få et innblikk i hva en fremtid med min utdanning kanskje kunne bringe.
Evnen til å lære
Starten av oppholdet førte med seg mye opplæring, og vi begynte med de enkleste prosessene som autoklavering, en metode for sterilisering av utstyr, og vask av både gulv og overflater. Når vi først hadde lært de enkleste oppgavene fikk vi gjøre disse på egenhånd samtidig som vi hele tiden lærte noe nytt. Gradvis fikk vi gå over til å jobbe mer og mer selvstendig, og med større oppgaver. Dette har vært med på å gi mestring, og det har gitt meg selvtillit på at jeg kan mer enn jeg trodde. Labteknikker og teori vi har hatt om på studiet har blitt frisket opp og tatt i bruk. Likevel tror jeg at der viktigste jeg tar med meg fra tre år med utdanning er evnen til å lære. Det vi har lært på skolen får vi ikke nødvendigvis brukt slik vi tenker. Det er ingen rene spørsmål og prøver i jobblivet. Her kan man ha minst like mye bruk for evnen til å tilegne seg ny kunnskap for å hele tiden kunne forbedre seg og løse nye utfordringer.
![Student med labfrakk som arbeider på laben](/ibv/studier/biopraksis/include/bilder-2022/blogginnlegg-3/brohaugsunniva_53032_1775476_bilde-1---enkle-prosesser.jpg)
Prøving og feiling
Selv om jeg har følt på mestring i løpet av praksisen er det absolutt ikke slik at alt har gått på skinner. Selv de mest erfarne biologene har klødd seg i hodet og lurt på hva i alle dager vi har gjort for å få de resultatene vi har fått iblant. Dette har vist meg at det er lov å gjøre feil, og alle gjør det av og til. I verste fall er det bare å forsøke igjen. Det er betryggende å ha i bakhodet når man som nyutdannet skal ut i arbeidslivet, for som med det aller meste her i livet trenger man å øve for å bli god, også i jobben sin. Og med øving kommer feiling. Etter et semester som praktikant sitter jeg igjen med masse gode erfaringer jeg tar med meg videre. Da jeg startet ante jeg ikke hva jeg kunne forvente, men etter hvert har jeg lært masse om det å være i jobb som biolog. Denne smakebiten på arbeidslivet har gjort meg sikrere på at jeg har gjort et studievalg som er riktig for meg, og jeg gleder meg til fortsettelsen.
Takk for i år!