Fra kunnskap til handling

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en tverrfaglig og uavhengig komité som vurderer risiko og sammenfatter kunnskap på oppdrag fra miljødirektoratet og mattilsynet. Disse risikovurderingene og forskningsoppsummeringene gir grunnlaget for råd, tiltak og regelverk fra direktoratene og departementene. Med andre ord spiller VKM en nøkkelrolle i å omsette kunnskap til handling i vårt samfunn. Og her har jeg vært så heldig å ha arbeidspraksis.

Ansamling av trær med blå himmel i bakgrunnen

Tankevekkende inntrykk

Mitt første møte med VKM var et teams-møte med samarbeidsgruppen for miljø. En tirsdag i januar ble vi, praksisstudentene, ønsket hjertelig velkommen. De fortalte at de hadde gledet seg til å inkludere oss i arbeidet. Vi ble rett og slett tatt veldig godt imot. Gruppen var sammensatt, med folk med masse spennende kompetanse og erfaring. Jeg fikk stjerner i øynene. Ikke nok med det, engasjementet deres boblet over. Morsomme punchlines ble levert innimellom nøkternt og saklig fagspråk. Jeg hadde aldri hørt den teorien jeg hadde lært opp igjennom bacheloren blitt anvendt direkte i arbeid før. Jeg kjente igjen teorier og konsepter fra tidligere universitetsemner, og denne teorien og disse konseptene ble blant annet anvendt i diskusjon om innholdet i uttalelsene de skulle skrive. Jeg ble superinspirert. Dette er jo pur biologi, tenkte jeg. Jeg hadde aldri hørt dette stoffet (som jeg har brukt så mye tid på lære), blitt anvendt i praksis.

Uavhengig ekspertise

Som nevnt er VKM en vitenskapskomité som produserer etterprøvbare vurderinger og
kunnskapsoppsummeringer. Komiteen består av medlemmer som deltar i kraft av sin
ekspertise. De representerer ikke institusjonen de kommer fra, men sin egen erfaring og utdannelse, og på denne måten er komitéen uavhengig av interesser.

Leverer på bestilling

Risikovurderingene eller forskningsoppsummeringene blir gjort på bestilling fra
direktoratene, og brukes deretter som kunnskapsgrunnlag for råd, tiltak og regelverk. For eksempel bestilte miljødirektoratet en risikovurdering og en tiltakspakke for innførsel av den fremmede arten havnespy. VKM tok imot bestillingen, samlet nødvendig kompetanse i en gruppe, og disse behandler problemstillingen ved å benytte sin egen kunnskap og sammenfatte forskningslitteratur. Tiltak for havnespy ble levert til miljødirektoratet før påske, og har nå tredd i kraft.

Datamaskin som viser hva studentens arbeid i arbeidspraksis; kart og tekst.
Arbeidshverdagen.

Å lære og lære

Jeg har også fått lov til å prøve meg på å anvende pur biologi i praksis! I en av oppgavene jeg fikk brukte jeg kunnskaper jeg har opparbeidet meg gjennom studiet. Jeg leste forskningsartikler for å ekstrahere informasjon og svare på bestemte problemstillinger. Når man studerer lurer man ofte på om det er et poeng å tilegne seg all denne informasjonen vi blir bedt om å huske, annet enn på den avgjørende eksamensdatoen. Det gjør man! I form av teori, men også i en opparbeidelse av evner til å systematisk undersøke og tilegne seg nyttig informasjon. Nettopp denne evnen har jeg fått brukt i mitt praksisopphold.

Arbeidspraksis anbefales

Jeg har fått møte svært mange forskjellige personer med forskjellig vitenskapelig bakgrunn og kunnskap, og jeg har fått være vitne til hvordan de arbeider. Oppgavene jeg har fått har vært svært lærerike og givende, og de kjentes relevante og nyttige. Jeg har fått en bredere forståelse for hvordan forvaltning og reglement er begrunnet, og at begrunnelsene kommer fra en tverrfaglig og uavhengig kilde. Jeg er takknemlig for å ha fått innsikt i hvordan biologi og forskning blir brukt i praksis. Arbeidspraksis anbefales på det sterkeste! Det har gitt meg innsikt i hva som foregår i fagfeltet utenfor universitetets trygge vegger.

Av Mari Helene Knapstad
Publisert 31. mai 2022 08:06 - Sist endret 31. mai 2022 08:06
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.