Hvordan forsker man?
Helt i starten av praksisperioden fikk vi ulike betongprøver plassert i hendene, og vår jobb var å finne ut om det kan vokse muggsopp på disse bitene. Så hvor starter man? Som bacherlorstudent uten noe erfaring er det ganske så vanskelig å sette seg inn i en forskers tankegang. Heldigvis for oss har de ansatte i Mycoteam gjort dette før, og kunne gi oss mye tips og triks for hvor vi skulle starte.
Lavteknologisk forskning
Det første vi gjorde var å hakke opp betongprøvene i mindre, mer håndterlige biter, og legge dem i bokser med svært høy luftfuktighet (nesten 100%). Disse fuktkammerene etterligner de perfekte leveforholdene for muggsopp - varmt og fuktig. Som dere kan se på bildet, er det ikke noe høyteknologisk over disse kammerne - de er fullt og helt hjemmesnekra! Boksene fant vi rundt omkring på Mycoteam og nettingen er rett og slett en oppklipt vedsekk. Er det sånn det er å være forsker?
Vi ventet i spenning mens vi ukentlig saumfarte hver eneste prøve i lupen. Kanskje vokste ikke mugg på betong likevel? Plutselig en dag begynte vi å se hyfer på noen av betongbitene! Hyfer er røttene til soppen, og ser ut som tynne hvite tråder. Som helt uerfarne forskere ble vi kjempeglad for at vi faktisk hadde funnet sopp på betong!
Nå hadde vi fått bekreftet at muggsopp vokser på betong ved sine perfekte leveforhold. Men disse forholdene finnes sjelden i virkeligheten. Når det legges betong i dag, er det et krav om at relativ fuktighet må synke ned til 75% før man dekker den til, nettopp for å motvirke soppvekst. Vårt neste spørsmål er derfor om det kan vokse ved 75% også? Våre observasjoner viser at mengden vekst reduseres kraftig når vi skrur ned fra 100% til 93%, og ved 75% vokser det faktisk ingenting! Men hvorfor vokser det muggsopp i betongbygninger da? Kanskje tyder dette på at kravet ikke alltid blir fulgt i praksis?
Mye mer tilfeldig enn man tror!
Jeg har alltid sett på forskning som noe svært nøyaktig og nøye planlagt. Men gjennom praksisoppholdet har jeg fått mer forståelse av hvordan forskning kan fungere i praksis. Uansett hvor mye man planlegger, vil forsøket alltid bli påvirket av tilfeldigheter. Når vi skulle sjekke vekst ved ulik luftfuktighet, brukte vi kun betongbiter fra den ene prøven, fordi det var denne vi hadde mest av. I tillegg var radiatorene på kontoret vårt var ødelagte, og sto hele tiden på maks. Derfor var det konstant 25 grader i rommet, noe som tilfeldigvis er veldig gunstig for soppvekst, og bra for forsøket vårt!
Det man derimot må være nøyaktig på i forsking er hvordan man måler resultatene. Ja, framgangsmåten kan noen ganger være relativt tilfeldig, men resultatene må uansett være presise. Når vi for eksempel måler luftfuktighet er det viktig at måleapparater er kalibrert, noe vi alltid må sjekke før bruk. Og vi kan ikke bare se på den ene siden av betongbiten og tenke at det er bra nok – for plutselig er det helt annerledes på den andre siden! Dette har vi erfart mang en gang!
Forskning er mye gjentakende arbeid og lange tider uten særlig resultater. Men når man først får resultater er det ekstra gøy! Det er utrolig spennende at vi, som amatørforskere, faktisk kan trekke slutninger om hvordan muggsopp vokser på betong. Dette er kunnskap som Mycoteam kan bruke videre i sitt daglige arbeid!
