Myra skal fanges opp av grovsilen
Arealplanen deler kommunens areal opp i ulike områder. Disse områdene indikerer hvor man kan bygge ut og hva områdene skal benyttes til, på ulike detaljnivåer. De av dere med et særdeles godt minne husker kanskje at det første punktet i tiltakshierarkiet som ble presentert var å unngå. Så hvordan skiller kommunens arealplan seg fra dette punktet og hva gjør det til et viktig ledd? De skiller seg fra hverandre ved at arealplanen sitt formål er å sile ut de områdene som ikke skal kunne bygges på. Det er en grovsil som utelukker de aller viktigste naturtypene, slik som enkelte myrområder. Utbyggere er tjent med å få en indikasjon på hvilke områder det er greit å bygge på. Å starte en byggeprosess på et ‘unngå-område’ kan være kostbart. Og ikke alle har like stor lommebok som statens vegvesen. Man trenger en grovsil som trer i kraft før tiltakshierarkiet skal veilede prosessen videre for å unngå de klassiske natur mot andre interesser konfliktene. Det er her arealplanen kommer inn i bildet.
Fanges egentlig myra opp av grovsilen?
Arealplanen til kommunen oppdateres hvert 4. år, slik at man har en plan som er oppdatert etter ny kunnskap om hvilke naturtyper som er særdeles viktige, og som samfunnet ikke har råd til å bygge ned. Ville ikke dette vært fantastisk? Mange av planene er i realiteten videreført over svært mange perioder, og er ikke alltid så oppdaterte som man skulle ønske. Følgene av dette er at det er viktige områder som ikke utelukkes. Blant disse kan man finne den våte myra som tar imot styrtregn, slik at vi heller plumper i det på tur enn å få det i kjelleren. Den vakre myra som er fylt med fuglesang fra våryre fugler som bruker den som sitt kjærlighetsrede. Den viktige myra som holder igjen drivhusgass fra en atmosfære vi allerede har fylt til randen. Det at arealplanen kan være fylt med de særdeles viktige naturområdene samfunnet ikke har råd til å bygges ned, kan løses med noe de fleste studenter ikke er fremmed for, nemlig et skippertak. Men selv om et skippertak i å oppdatere arealplanene vil hjelpe så vil det ikke være nok. Ikke så lenge det gis så mange dispensasjoner.
Dispensasjoner ... Det burde vært et eget innlegg om dispensasjoner. Men for å forklare det kort kan kommuner gi dispensasjoner til utbygging utenfor det som er regulert i arealplanen. Hvis dette gjøres ytterst sjeldent og i helt prekære situasjoner ville ikke det utgjort et problem. I dag er det et problem. Myra møter konkurranse mot næring som tilføyer nye arbeidsplasser. Kommunen har så mye myr uansett, så hvorfor skal ikke de som behandler søknaden si ja? Jeg vil igjen referere til mitt forrige innlegg der jeg snakker om bit for bit nedbygging. Dersom saksbehandleren sier ja, får vi et eksempel på slik nedbygging.
Kan din kunnskap hjelpe myra?
Hvis man legger til side kunnskapen om hvor viktig naturen faktisk er for alle her på denne fortreffelige planeten vi kaller jorden, er det egentlig ikke så rart at naturen til stadighet taper. Det må gjøres enklere for kommunene å bevare og forsvare sin natur, når den til stadighet må veies opp mot andre interesser. Et av tiltakene som kan være med på å gjøre det enklere for kommunene å si nei til nedbygging av natur, er kompetanse om hvor dyrebar den ikke-prissatte naturen faktisk er. Det er ikke utenkelig at du som leser har eller er i ferd med å få denne kompetansen. Kanskje har du også en plan om å engasjere deg? Jeg håper det. Vi trenger folk med naturviterkompetanse når den våte, vakre og viktige myra vurderes nedbygd.
