Men hva er bunndyr?
Dagen starter tidligere enn normalt fordi vi må gå ned til Østensjøvannet for å finne ulike arter som klassen skal studere senere. Problemet er ikke å finne dem, men å finne forskjellige bunndyr sånn at undervisningen skal bli så variert som mulig. Etter en god halvtime er vi på vei tilbake med fangsten og gjør oss klar til resten av undervisningen ute før klassen kommer. Bunndyr er en fellesbetegnelse for ryggradløse dyr som bor i, på, ved og rundt vann. Disse ryggløse dyrene kan være alt fra insekter, snegler, krepsdyr, muslinger, mark og mer. Man kan finne bunndyrene ofte boende i tette nabolag, der man kan ha opptil 1000 naboer per kvadratmeter. Bunndyr er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i Østensjøvannet. De er ofte maten til større dyr og er en tidlig brikke i en potensiell næringskjede. Disse dyrene brukes også som indikatorer på sunnhet. De forteller oss om ulike typer for forurensing og hvilke belastninger det har for vannet. Ulike arter av bunndyr har forskjellige toleransegrenser for forurensing, og blir da automatisk en indikator på hvor forurenset ferskvann kan være.
Bunndyrene som de ikke viste om!
Fangsten som vi skal vise fram til klassen er alt fra mudderflue, vannymfe, buksvømmer, ryggsvømmer, vannløper, vårflue og vannedderkopp. Til å hjelpe elevene er det laget et Bunndyratlas som de kan bruke til å identifisere hvilken art de ser på av bunndyr. Dette er en viktig ferdighet som eleven lærer seg, de finner ut av hvordan en artsnøkkel fungerer og bruker synet og logisk tenkning til artsbestemmelse. En viktig del av undervisningsdagen er faktisk tegning, her bruker elevene Bunndyratlaset og glassene med dyrene foran seg til å identifisere hvordan dyret beveger seg, hvilken farge den har, og hvordan formen på kroppen utnyttes i vannet. Når de tegner stiller de også gjerne spørsmål.
Hvorfor har den så lange bein foran?
Hvorfor går den i stedet for å svømme?
Hvordan puster den under vann, jeg ser ingen gjeller!?
Jeg leser i bunndyratlaset sammen med elevene og finner ut at lengde på bena har noe med hvordan den beveger seg i vannet. Vi finner også ut at noen bunndyr er innsekter som bruker bein til å gå langs vannet. Den morsomste var vannymfen som har tre gjeller ytterst halen som den puster med, ergo den puster med rompa mente elevene. I løpet av dagen ser vi at nesten alle elevene fort blir oppslukt ved å se på hvordan bunndyrene beveger seg. De stiller mange spørsmål og viser en vilje til å lære mer. Jeg tror dette har noe med det at de faktisk har bunndyrene foran seg, det blir med en gang mye mer interaktivt og det er en opplevelse for dem. Mange har aldri sett disse dyrene før, dette skaper en lavere terskel for å stille spørsmål. Der eleven ikke føler på press på at de ikke kan noe fra før, men at alt de lærer blir en slags bonus for dem.
