Et naturlig veiskille
De flest av oss står nå ved et veiskille. Skal vi fortsette med et masterprogram eller eventuelt begynne på et annet studie? Ta oss et friår? Eller er vi klare for å gå ut i arbeid? De som ønsker å fortsette å studere grubler kanskje over hvilken retning de skal ta. Mens de som ønsker å gå ut i arbeid er kanskje spent på om de i det hele tatt kan finne seg en jobb. Vi har nå kommet til en periode i livet hvor vi splitter oss og tar våre egne valg.
Mitt valg
Koding er det jeg hovedsakelig driver med på Diatec. Jeg vil si at dette ikke var en av mine sterke sider. For å si det sånn, husker jeg fremdeles hvor håpløst jeg var da jeg hadde programmering i først semester. Alle de lange og uleselige feilmeldingene gjorde meg helt oppgitt. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg hadde veldig lyst til å prøve det ut på nytt. Da jeg fikk vite at jeg hadde fått praksisplass hos Diatec var jeg både spent og nervøs. Siden jeg ikke hadde kodet på lenge tenkte jeg at det hadde vært lurt å ta et informatikk-emne ved siden av. Det å være i praksis hos Diatec og å ta emnet bioinformatikk var kanskje de lureste valgene jeg har tatt. Det var da jeg innså hvor morsomt koding var, og kanskje det er det jeg vil drive med i fremtiden?
Litt av alt, nok?
Vi nyutdannede er ofte redde for at vi ikke kan finne oss en jobb etter studiet. Det er liksom ikke bare å finne en hvilken som helst jobb. Vi ønsker å finne en studierelatert jobb, en jobb vi liker, og en jobb vi får godt betalt for. Jeg vet ikke om dere også har hatt den tanken, men jeg føler at jeg har lært mye i de siste tre årene på bachelor, men det jeg har lært er bare det helt grunnleggende. Jeg kan litt biokjemi, litt programmering, litt fysiologi, litt cellebiologi, og til og med litt statistikk, men bare litt. Holder det liksom med det lille jeg kan når jeg skal ut i arbeid?
Da jeg nevnte min tvil til en kollega av meg på Diatec, fikk jeg en stor trøst. Han mente at en som kan litt av hvert er mye mer etterspurt på arbeidsmarkedet enn en som er spesialist innenfor et område. Fordi de fleste som jobber for en bedrift jobber litt her og der og det er viktig at vi skjønner hva de andre avdelingene i bedriften gjør for å lette kommunikasjon og samarbeid imellom. Selvfølgelig hadde det vært fint om man spesialiserer seg innenfor ett eller flere områder i tillegg, men jeg vil tro at vi hadde kommet oss langt med det vi har lært hittil.
Man blir aldri utlært
Uansett om vi velger å fortsette å studere eller begynne å jobbe er det en ting vi alltid må gjøre, det er å lære, lære og lære. Ikke tenk at siden jeg er ferdigutdannet, så er jeg utlært, for det er du absolutt ikke. Selv om jeg også tar bioinformatikk, var det ikke slik at jeg lærte alt jeg trengte for praksisarbeidet. 90% av det jeg gjør på Diatec kommer fra selvlæring. Det jeg lærer på skolen hjelper meg å sette i gang tankeprosesser, men det jeg spesifikt skal kode er det sjeldent at jeg har lært. Forskning pågår, nye teknologier kommer og gamle blir forkastet. Den raske utviklingen gjør at vi alltid har nye ting å sette oss inn i. Vi blir ikke ferdig utlært, men vi har lagt et grunnlag for å lære oss nye ting!
