Hva gjemmer seg i eplene?

Hvor appetittvekkende synes du det er med bær og frukt du mistenker det er insekter i? Ville du tatt sjansen på å spise et deformert og hullete eple? Vi øsker å minke skadedyraktivitet, men for å få til dette må de studeres!

Bord med redskaper og eplebiter

Leting etter rognebærmøll i innsamlede og oppkuttede epleskrotter. Foto: Oliver Fjukstad Gamborg.

Det er en strålende dag i juni, og jeg er på besøk hos foreldre mine. I hagen deres står det store epletreet som har vært der gjennom hele oppveksten min. Dette treet lager de største og saftigste eplene. Dessverre er det alltid en del epler som er deformerte, halvspiste eller har noen form for skade. Dette er ikke så appetittvekkende. Heldigvis, etter litt leting, finner jeg et stort grønt eple, plukker det og setter tennene i den friske frukten.

Store andeler av Norges frukt- og bærproduksjon blir påvirket av skadedyr. Dette fører til at alt for mye frukt og bær ikke blir solgt eller rett og slett kastes, noe som er negativt for alle parter. Men, med bedre forståelse av hvilke skadedyr som angriper hva og deres biologi, samt økosystemene som de lever i, kan vi kjempe mot dem.

Man må starte et sted

Å ta opp kampen mot alle skadedyr på en gang kan bli overveldende. Så å starte med noen spesifikke skadedyr og jobbe med dem kan være en begynnelse. I NIBIO skulle jeg starte med å se på et spesifikt skadedyr i eple. Nemlig rognebærmøllen.

eplebiter og instrument
Oppkuttede epleskrotter ved siden av en stereolupe, som er et apparat som forstørrer det man ser på. Foto: Oliver Fjukstad.

Rognebærmøll er en møllart som vanligvis legger eggene sine på rognebær. Larvene klekker og spiser seg inn i rognebæret, der den vokser seg stor. Så kravler den ut igjen og lager en puppe i det øverste jordlaget. Men om det ikke er nok rogn, så kan rognebærmøll legge eggene sine på små umodne eplekart. Dette er en grunn til at noen epler blir deformerte, kan ha hull eller har brune ganger i seg. I tillegg er modne epler større enn rognebær, så i noen tilfeller klarer ikke rognebærmøll-larven å komme seg ut før vinteren kommer. Da må den overvintre i eplet. Naturligvis er ikke rognebærmøll noe du ønsker å finne i epler, med mindre du vil studere dem.

For å studere og forstå seg på rognebærmøll må man først finne dem. Dette ble min første oppgave hos NIBIO. Jeg plukket brune epleskrotter som fortsatt var igjen ute etter vinteren, og inne på laboratoriet forsøkte jeg å finne noen overvintrende rognebærmøll i eplerestene. Overraskende nok sleit jeg med å finne disse vanlige skadedyrene, men oppdaget heller noe annet

Uventet funn

Noe som overrasket både meg og veilederen min var et jeg ikke fant rognebærmøll, men larver av en eplefrøveps i de innsamlede epleskrottene. Dette innsekt legger eggene sine direkte inni eplefrøene når eplet fortsatt er en umoden eplekart, der larvene overvintrer. Det spennende med funnet var ikke bare at det var mange slike eplefrøveps-larver, men også at veilederen ikke hadde sett slike skadedyr i Norge før.

eplefrølarve
Liten (og uforventa) eplefrøveps-larve som gjemmer seg inni et eplefrø, sett gjennom en stereolupe. Foto: Oliver Fjukstad.
eplefrølarve
En fri eplefrøvepps-larve som krøpet ut av eplefrøet sitt. Foto: Oliver Fjukstad.

Det finnes info om eplefrøvepsen fra før, men mye er eldre artikler og ikke mye er dokumentert om dem i Norge. Flesteparten av de 50 eplefrøveps-larvene som ble funnet på laboratoriet var levende. Larvene ble tatt vare på og i skrivende stund har omtrent alle forpuppet seg. Det blir spennende å følge, beskrive og studere disse skadedyrene, samt se hvordan eplefrøveps påvirker produksjonen av epler her i Norge. Kanskje en større andel av mamma og pappas epler kan være plettfrie om man forstår seg bedre på slike vepser.

Forpuppet eplefrøveps
Bilde av en forpuppet eplefrøveps gjennom en stereolupe. Man ser at den har utviklet flere voksne trekk som hode, øyne og bakdel. Foto: Oliver Fjukstad.
Av Oliver Fjukstad Gamborg
Publisert 18. apr. 2023 15:31 - Sist endret 24. mai 2023 13:03
Biopraksis

Biopraksis

Denne bloggen er skrevet av biovitenskapsstudenter i praksisopphold, som tilbys som en del av emnet "BIOS3050 - Arbeidspraksis i biovitenskap" ved Institutt for biovitenskap.