Kartlegging av natur – en del av en kur?
29. januar publiserte NRK gravesaken; «Alt er ikke i sin grønneste orden». Artikkelen viste til manglende beskyttelse av verdifull naturskog i Norge. Naturskog er skog som er lite påvirket av oss mennesker. Ytterligere beskyttelse av skogen er som det meste annet avhengig av politiske tiltak, men også – mer kunnskap! Naturkartlegging, som innebærer funn og registrering av arter, gir oss nettopp dette. Artikkelen ble en snakkis rundt middagsbordet hjemme på Tøyen.
Et par dager senere, møtte jeg opp hos Sabima, klar for min første dag. Artikkelen var også en snakkis her. Sabima er inndelt i to avdelinger – kartlegging og politikk. Og jeg er en del av kartleggingsteamet. Mine arbeidsoppgaver har inngått i planlegging av den kommende kartleggingssesongen, som jeg skal være så heldig å få være med på. Og som NRK viste – denne jobben er viktig. Kartlegging gir oss et bedre bilde av naturen. Og kunnskapen vi får fra kartlegging, bidrar videre til en spissere og klokere naturpoltikk.
Fra kunnskap til handling
Gjennom studiet har jeg lært hvordan ulike arter er bygd opp, hva de er avhengig av for å leve, og hvordan de samhandler med hverandre. Gang på gang har det blitt bekreftet, at dette samspillet er skjørt. Og at vi mennesker stadig gjør handlinger som fører til tap av natur. Stadig utfordrer vi naturens balanse. Er det ikke rart? At vi ikke verner bedre om den verdifulle naturen vår. Naturen som gir oss ro og glede, mat, medisiner, og beskyttelse. Der det kryr av liv, og luften er frisk. Hvor trær i ulike aldre strekker seg mot sola, og død ved huser et mangfold av unike arter. Naturen er en kjemperessurs, men hvor går grensen?
Klima- og naturpolitikk har ikke vært en like stor del av studiet. Ikke at jeg har savnet det. Jeg har egentlig ikke tenkt noe særlig over det. Det er jo noe vi kan følge med på selv. Men jeg syns ikke det er så lett bestandig. Sette seg inn i naturavtalen, naturmangfoldloven og naturforvaltning. Samtidig er en eksamen om naturvitenskapelige naturlover, rundt neste sving. Det kan føles overveldende. Men ukene hos Sabima har gitt meg et spark bak. Jeg spisser ørene ved lunsjbordet. Der dukker det stadig opp samtaler om politikk, i kombinasjon med natur.
Sabima jobber aktivt for å stanse tapet av naturmangfoldet. De oversetter biologisk kunnskap til politikk. Og som praksisstudent her, får jeg en unik mulighet til å lære mer om hva vi kan gjøre for å redde den naturen jeg skal kartlegge. Blant annet har resultatet av FNs naturtoppmøtet i Montreal – den berømte naturavtalen, vært et viktig tema de siste ukene. Naturavtalen er rammeverket for globalt biologisk mangfold. I februar ble det klart at regjeringen skal legge frem en handlingsplan for oppfølging av naturavtalen i form av en stortingsmelding. Og Sabima er på saken. Dette er en seier! Og èn ting er sikkert – jeg skal følge med på prosessen videre.
Jeg skal fortsette å spisse ørene. Bli klokere for naturen. Og bidra til å øke kunnskapen om natur gjennom kartlegging.
Vi snakkes! Jeg vet ikke med deg, men jeg skal ut på artsjakt.
