Innsamling av DNA
Det er ikke bare fysiske fingeravtrykk som kan avsløre om noen har vært på et åsted. I alle cellene våre finnes det DNA med molekylære "fingeravtrykk" som kan hentes ut og analyseres. Vi mennesker legger fra oss celler til omgivelsene våre hele tiden, og alt fra spyttrester på en kopp til blodflekker på en kniv er mulig å samle inn og analysere. Etter at prøvene er samlet inn, må de videre behandles for å få ut DNA og finne ut av hvem det har kommet fra.
Livet på labben
For å kunne gjøre analyser på sporene man har funnet på åstedet må man først få ut DNA fra cellene. I løpet av ukene jeg har jobbet på seksjonen er det å hente ut DNA jeg hovedsakelig har lært og jobbet med. Arbeidet foregår på labben der jeg tilsetter kjemikaler, varmer opp prøvene, og spinner ned væsken som nå inneholder DNA fra sporene. Det er viktig å passe på at ulike prøver ikke kommer i kontakt med hverandre, og at jeg ikke setter fra meg mine egne celler i prøvene. Jeg vil jo ikke ende opp som mistenkt selv! Det tar ikke lang tid før jeg er smått paranoid over om jeg har rørt noe jeg ikke burde, eller gått godt nok over vasking og hanskebytting. Klare rutiner er derfor bra å ha, i tillegg til et antrekk som består av frakk, hårnett, hansker og maske. Etter jeg har fått ut DNA-et sendes det videre for å måle mengden og å kopiere det opp. Før i tiden hadde man ikke like gode metoder, men i dag kan selv små mengder DNA bli til millioner av kopier. Det er takket være denne utviklingen at man kan bruke gammelt DNA til å finne nytt bevis i saker som har vært uoppklart i mange år. Når man har mengdene DNA man trenger har man snart funnet svaret på hvem det tilhører.
Resultater
Alle mennesker er veldig like hvis man ser på DNA, som er 99.7% likt mellom individer. Likevel finnes det områder i DNA-sekvensen der vi er ulike, og ved å kombinere flere slike områder finner man «fingeravtrykket» som gjør hver enkelt person unik. Siste steg i prosessen innebærer en maskin som analyserer DNA-et vi hentet ut og kopierte opp, for å gi en unik DNA-profil. Se for deg en tyv som skjærer seg på knust glass og etterlater en blodflekk på åstedet. Blodet kan brukes til å finne tyvens DNA-profil, som kan sammenlignes med en kjent prøve den mistenkte har gitt fra seg på politistasjonen. Basert på hvor like de er kan man si om personen har vært på åstedet eller ikke, med stor grad av sikkerhet. Dette kan være avgjørende bevis i rettsalen for å finne ut av hvem som er skyldig eller uskyldig i en kriminalsak. Vi biologer trengs altså ikke bare for å løse naturens gåter, men også kriminalgåter!
