Velsmurt maskin
En ting som blir tydelig når man jobber på en arbeidsplass er hvor mange ting som må falle på plass for at alt fungerer som det skal. I løpet av tiden min hos seksjonen var jeg heldig nok til å hospitere hos alle deler av seksjonen, som saksbehandlere, forskere, administrasjonen og sakkyndige. Hver eneste person jeg fikk møte spiller en viktig rolle i prosessen fra åsted til DNA-bevis i rettsalen, og kommunikasjon er viktig for at ting skal gå på skinner. Gjennom oppholdet mitt har jeg blitt inspirert til å tenke bredere enn før på hva jeg som biolog kan drive med når jeg skal inn i arbeid.
Uvurderlig erfaring
Så hva har jeg egentlig lært av alle timene på jobben? På laboratoriet har jeg utført prosedyrer på ekte prøver som skal brukes til DNA-profilering i rettsaker. Da er det viktig å holde tunga rett i munnen når man merker, pipetterer, varmer, spinner og sorterer prøver til videre analyse. Samtidig har jeg blitt svært bevisst på å unngå forurensning av prøver ved å alltid bruke riktig påkledning og å følge rengjøringsprosedyrer før, under og etter håndtering av prøver. Å være på en arbeidsplass der man har ansvar for ting med konsekvenser for kriminalsaker i "den virkelige verden" krever et litt annet tankesett enn når man er på et skolelaboratorium. Arbeidspraksisen har altså gitt meg uvurderlig praktisk erfaring som blir nyttig videre i min karriere innenfor biologi.
Å lære gjennom feil
Det er ikke bare tekniske ting som læres når man har arbeidspraksis, mange av de viktigste leksene forventer man ikke å plukke opp gjennom oppgavene man gjør. Etter å ha jobbet her i mange uker er jeg i stand til å selvstendig bestemme hva som må gjøres og jeg kan gjøre dem nesten uten hjelp. Jeg sier nesten fordi det ofte dukker opp ting som jeg ikke har vært borti før, og da har jeg lært at det ofte er lurt å høre med kolleger som har mer erfaring. En viktig lekse er dermed å finne balansen mellom å ta egne beslutninger og å spørre om hjelp. Det fikk jeg sette på prøve en gang jeg var alene på labben da de fleste hadde dratt hjem for dagen, og oppdaget en liten feil i oppsettet mitt. Jeg bestemte meg for å løpe rundt mellom kontorene og lete etter noen å spørre, i stedet for å prøve å fikse det selv. Man lærer fort av å gjøre feil, og etter det visste jeg hvordan jeg skulle håndtere en slik situasjon neste gang. Litt stressende kanskje, men det ordnet seg til slutt – det gjør det som oftest.
