Vi er alle klar over at vi kaster altfor mye mat både i Norge og i resten av verden, og dette utgjør en betydelig utfordring for naturen og klimaet. Derfor er det svært givende å jobbe på et prosjekt som benytter genredigeringsverktøyet CRISPR for å utvikle grønnsaker med lengre holdbarhet.
Jeg søkte i høst på en arbeidspraksisplass hos norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) der de ønsket en eller to studenter som kunne jobbe på et forskningsprosjekt som jobber med genredigering av salat. Jeg ble superglad da jeg leste e-posten om at de ønsket å jobbe med meg. Siden oppstart av prosjektet har læringskurven vært bratt. Fra en litt klønete og usikker biovitenskapstudent som gjorde en del nybegynnerfeil, har jeg nå fått mer selvtillit og føler jeg behersker mange aspekter ved labbarbeid jeg tidligere ikke mestret.
Målet med prosjektet er å gjøre en presis genetisk endring på salaten, slik at den unngår å bli brun og istedenfor forblir grønn og frisk. Jeg syns det er imponerende at NIBIO legger stor vekt på å studere geners funksjoner og utvikle planter som er mer holdbare og bedre tåler klima-endringer. Jeg tror at denne typen forskning vil være avgjørende blant annet for å fremme bærekraft og redusere matsvinn i framtiden.
Som en nysgjerrig biovitenskap student føler jeg meg veldig heldig som får jobbe med ett forskningsprosjekt over tid. Jeg har lært spesielt mye om viktigheten av god planlegging og struktur, og om hvordan ett forskingsprosjekt blir gjennomført. Det har vært inspirerende for meg å lære mer om det praktiske aspekter av planteforskningsfeltet ved å samarbeide med erfarne forskere på NIBIO.
Utfordringer og muligheter
Vi blir stadig flere mennesker på jorda, og alle trenger mat. Det er mange utfordringer ved matproduksjonen i dag. Matproduksjon opptar store deler av verdens areal. Det er trist og problematisk å se hvor mange arter vi mister fordi vi ødelegger hjemmene deres. En annen utfordring er at veldig mye av maten vi produserer blir kastet. Dette er sløsing av ressurser som har miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. Noe av det vi kaster mest av er frukt og grønt.
Tidligere har plantevernmidler vært løsningen for å forlenge holdbarheten til planter, men denne metoden har sine ulemper, og flere forbrukere er skeptiske til omfattende bruk av plantevernmidler i jordbruket. Plantevernmidler inneholder ofte kjemikalier som også kan være skadelige for mennesker.
Jeg er overbevist om at genredigert mat kan spille en viktig rolle i å redusere matsvinn, da det gir oss muligheten til å gi plantene egenskaper som er gunstige for en mer effektiv matproduksjon og mer holdbare planter. Jeg tror denne type forskning har potensial til å gjøre store endringer i vår måte å konsumere og produsere mat på i framtiden. Det er spennende og følge med og være en del av utviklingen.
