Min første voksenjobb
Det er en rolig dag i Oslo. Sola skinner, og snøen har begynt å smelte. Jeg hopper av trikken og rusler over Youngstorget på vei til kontoret til Sabima, en ekte voksenjobb! Jeg har vært på kontoret et par ganger nå, så det er ikke lenger like skummelt. En svette dråpe renner fra panna og jeg er andpusten etter at å ha gått opp de seks etasjene. Her sitter en engasjert gjeng som brenner for det de jobber med- hindre tap av naturmangfold.
Disse dagene diskuteres NRK artikkelen «Norge i rødt, hvitt og grått» og tv-serien «Oppsynsmannen», som alle har fått med seg. Natur- og miljøvern er overalt i media. Hvordan kan SABIMA bruke dette til sin fordel? Vi må smi mens jernet er varmt. Jeg får delta i samtaler om dette rundt lunsjbordet og i politikk møter. Engasjementet på kontoret smitter over på meg.
Er fremmedfrykt løsningen?
![Kvinne foran båt](/ibv/studier/biopraksis/include/bilder-2024/bilder-1/rimstadmariekristinekvendseth01bilde2skip.png)
Når jeg ikke deltar i spennende samtaler rundt lunsjbordet, jobber jeg med å spre informasjon om fremmede arter. Det er arter som på en eller annen måte blir hjulpet av mennesker til å flytte seg fra sitt naturlige habitat til et nytt sted. Det er nesten umulig å fjerne dem etter at de har slått rot. Mange kommer uanmeldt og snikende inn, begrodd på skroget til et skip, mens andre blir aktivt satt ut. Konsekvensene av spredningen er fatal, de er konkurransekyndige og er derfor en trussel mot naturmangfoldet.
Alle kan bidra til tap av naturmangfold. Enten om det er å hogge ned gammelskogen, tråle fjorden tom for fisk, sette ut kanadagås eller plante prydplanter i hagen. Dette betyr også at vi er en del av løsningen. Etter du har lest dette blogginnlegget håper jeg du føler litt fremmedfrykt og planter norske blomster i hagen din.
Ved første øyekast kan det virke fint, å plante fremmede arter, fordi man kan tenke seg at man øker naturmangfoldet, men man gjør det motsatte. De kan ta med seg sykdommer som kan skade norske arter. For eksempel askeskuddsyke. Denne kom til Norge ved import av askeplanter fra Asia til planteskoler. Dette har ført til en kraftig nedgang av ask i Norge.
![Landskap](/ibv/studier/biopraksis/include/bilder-2024/bilder-1/rimstadmariekristinekvendseth02bilde3hage.png)
Fremmede arter kan også påvirke hele økosystem. Dette kan skje når prydplanter som hagelupinen og rynkerosen rømmer fra hager. De kan ta over hele habitat. De norske innsektene er ikke tilpasset disse plantene og blir fortrengt, som igjen gjør at fugler og dyr som spiser disse innsektene ikke har noe mat.
Etter en lang dag på voksenjobben min og flere kopper te, lukker jeg PCen min. Jeg har skrevet en tekst basert på hva folk i Norge vet om fremmede arter. Siden folk vet urovekkende lite, tenkte jeg å spre litt informasjon i blogginnlegget mitt også. Jeg synes du bør føle på fremmedfrykt neste gang du er på et hagesenter. Tenk deg nøye om før du kjøper blomsten. Er den norsk? Du vil vel heller være en helt enn en skurk? Med å ta et skritt tilbake og tenke før du handler, blir du helten og hjelper naturen vår.