Første møtet
Et steinkast unna Oslo Street Food, i en sidegate fra arkadepuben Tilt og i samme gate som Rockefeller finner vi kontoret til Sabima, en miljøorganisasjon som kjemper for å stanse tapet av naturmangfold.
Kontoret ligger i 6. etasje, byggets toppetasje, og gir dermed nesten en panoramautsikt over deler av Oslo. I 5. etasje pusses det opp, noe som gjør bruk av byggets ene heis noe komplisert. For mellom håndverkere, byggemateriale og ansatte fra ulike bedrifter finner vi en lettere nervøs biologistudent, klar for første møte med biologien utenfor Kristine Bonnevies hus trygge, asbestbelagte vegger. Dessverre ble det ikke heisen på meg denne gang, noe praksisverten sikkert la merke til da jeg andpusten og svett ringte på utenfor kontorets dør.
Selv om førsteinntrykket var noe mer vått en jeg hadde håpet på, ble jeg belønnet med å møte en utrolig trivelig og kompetent gjeng med naturforvaltere, biologer og politikere. Når det er sagt så skal én ikke kimse av utsikten heller, hvert fall ikke på en skyfri og solfylt mandag, tidlig i februar, som denne!
Vaniljekjeks, Geir Pollestad og gran
Hver mandag begynner med et ukestartmøte, en ypperlig måte for meg å introduseres for og møte Sabimas ansatte. Fem minutter over ti har omsider alle funnet en plass rundt bordet, og uka kan begynne. Sabimas generalsekretær Christian var ikke til stede i dag, og møtet styres av politikkgruppas leder Maja.
Jeg må innrømme at jeg tre minutter inn i møtet mistet konsentrasjonen og sona ut. På bordet lå en tallerken med first price kjeks med vaniljesmak som ble et stirrepunkt for meg. Tankene i hodet mitt vekslet mellom kjeks, hvordan jeg skulle introdusere meg og lysten på vinterferie. I det munnen ble fylt med vann av tanken på kjeks og hodet ble klart av tanken på vinterferie fikk jeg beskjed om å introdusere meg selv. Etter en improvisert introduksjon som bar alt annet enn relevant informasjon om meg selv satt jeg meg ned igjen og spisset ørene.
Jeg skal ærlig innrømme at mitt første møte med biologi i arbeidslivet var skummelt. Aldri har jeg følt meg mindre kompetent enn når jeg satt rundt lunsjbordet med andre biologer, mens snakken gikk i reviderte statsbudsjett, Geir Pollestad og natursats. Etter omtrent 50 minutter var det kun et punkt igjen på møtets agenda; Ukens Art. Et hyggelig og spennende initiativ hvor en på kontoret på rundgang har i oppgave om å gi en presentasjon om en valgfri norsk art. Dette var mer ‘’up my alley’’ og falt veldig godt i smak hos en ‘’grønn’’ biologistudent!
Ukens art, presentert av biolog og naturforvalter Even, var gran. I løpet av 30 minutter hadde Even snakket om alt fra utbredelse til verdens eldste gran, Old Tjiko, som vokser nær grensen mellom Sverige og Norge. Klarer du å gjette hvor gammelt det er? Det gjorde ikke jeg…
