Tenk på en hvilken som helst type bær, frukt eller tresort. Hvis det er et bær, er det bare fra en bærbusk på hytta, som aldri blir plukket fra, eller bukes det som smakstilsetning i massevis av dagligvarer? Hvis det er en tresort, er trærne bare til pynt, eller lager man møbler og husholdningsartikler av dem? Uansett hva du har svart, kan jeg garantere at evolusjonen har skapt en motpart, som er perfekt tilpasset til å snylte på denne planten, en liten oransje pølse, som har kun ett mål – å gi bøndene, produsentene og forskerne på NIBIO hodepine.
Ta tyven på fersken
I år har jeg fått æren av å ta del i dette hodebryet og etterforske middens forbrytelser. De små oransje pølsene er midd – edderkoppliknende dyr som kaller enhver krik og krok for sitt hjem. Titusenvis av økonomisk eller medisinsk interessante arter er beskrevet, men det faktiske mangfoldet kan være to størrelsesordener større! Noen lever av døde planterester, andre suger blod, mens bringebærbladmidden knasker på bringebærene dine. Henter du inn en overvintrende bringebærstengel fra kulda akkurat nå og kikker under et knoppskjell med mikroskop, finner du helt sikkert en klase med oransje luringer, klare til å suge næring ut av planten med en gang knoppen spirer.
Forskeren redder dagen
Ok, og hva så? Ingen sulter vel ihjel av at noen små midd spiser litt av bringebærbusken? Problemet oppstår når man innser skalaen på operasjonen midden har iverksatt. Det tar en hunnmidd bare to uker fra den blir født til den legger egg, og de voksne spres av vær og vind. I tillegg er de for små for å se med det nakne øyet, så man ser ikke noe til dem før skaden har skjedd! Det er her NIBIO-forskeren gjør sin entré, for på seksjonen for bioteknologi og plantehelse prøver de å drepe to midder i én smekk. Her utvikles det måter å bekjempe snylteren på uten å bruke den tradisjonelle metoden – pesticider.
Mellom liv og død
For å få det til, må man tenke enklest mulig. Er det en måte å skade midden på uten å skade plantene? En gammel og utprøvd teknikk er å overopphete midden med varmt vann eller damp, og temperaturen må være høy nok til å drepe snylteren, men ikke høy nok til å skade vertsplanten. Det er her jeg kommer inn som praktikant. Min jobb er å designe eksperimenter for å evaluere hvor effektiv temperaturen på akkurat førtifire komma null grader er til å drepe bringebærbladmidd. For å gjøre det må jeg ikke bare telle hundrevis av oransje pølser som er litt over en tidel millimeter lange, men også se hvorvidt de beveger seg. De førti knoppene jeg så på tok meg en hel arbeidsdag og flere kopper kaffe. Da hjalp det ikke at den usle midden reiste seg og vinket til meg med alle de fire beina, som om for å erte meg.
