En start med spenning og … nerver
Det var fem måneder siden jeg fikk den spennende nyheten om at jeg hadde fått praksisplassen hos NSC. Selv om jeg følte en viss nervøsitet ved tanken på hva som ventet meg, var jeg samtidig fylt med en stor entusiasme over å starte et nytt kapittel i livet mitt. Jeg visste hva NSC jobbet med fra før av og dette var nemlig: DNA – sekvensering. En teknikk som jeg har hørt mye om i løpet av studiet mitt. DNA - sekvensering er prosessen med å bestemme den nøyaktige rekkefølgen av nukleotider i et DNA – molekyl. Jeg liker å sammenligne det med å legge sammen et puslespill, men som bare har fire brikker!
![Labutstyr](/ibv/studier/biopraksis/include/bilder-2024/bilder-2/begkaiannamaria-bilde-1.jpg)
Ukentlig rutine
Under mitt praksisopphold lærte jeg å håndtere komplekse instrumenter og teknikker som er kritiske for genetisk analyse og forskning. Alt fra å håndtere avanserte roboter som utførte massiv pipettering feilfritt og store sekvenseringsmaskiner til å bare måle konsentrasjonen på enkelte prøver var nå min ukentlig rutine. Ansvaret var stort men dette ga meg førstehånds erfaring med banebrytende teknologier innen DNA-sekvensering, hvis man tenker at å dekode genetisk informasjon med en slik presisjon og hastighet var utenkelig for bare noen år siden. Jeg er dermed sikker nå på at denne verdifulle ferdighetspakken vil være av stor nytte på veien videre.
Verdien av veiledning og teamarbeid
Alt dette hadde ikke vært mulig uten veiledningen jeg mottok fra mine erfarne kolleger som var en av de mest betydningsfulle aspektene ved mitt opphold. Nervøsiteten ble fraværende etter hvert som jeg skjønte at jeg hadde alltid folk rundt meg som var der for å hjelpe meg hver gang jeg ble usikker på noe. Å jobbe i et team med dedikerte og kunnskapsrike mennesker lærte meg verdien av samarbeid, felles innsats i vitenskapelige prosjekter og ikke minst at jeg kan mye mer enn det jeg tror.
Et solid fundament for fremtiden
Mitt praksisopphold ved Norwegian Sequencing Centre var en utrolig berikende erfaring som har både bidratt til min personlig vekst og forberedt meg på en fremtid innen molekylærbiologi og genetisk forskning. Jeg går videre med takknemlighet og entusiasme, klar for å anvende den kunnskapen og de ferdighetene jeg har opparbeidet meg, i mitt videre vitenskapelige arbeid.