Den store artsjakten – et øyeblikksbilde av artsmangfoldet i Norge
Med sommeren følger ikke bare grønt gress, sol og varme, men også Den Store Artsjakten, som holdes den første lørdagen i juni. Den Store Artsjakten, også kjent som DSA, er en årlig nasjonal dugnad som arrangeres av Sabima m.fl.. Dugnaden går ut på å finne så mange plante-, dyre- og sopparter som mulig i løpet av ett døgn – altså en ‘’bioblitz’’. I den sammenheng gikk turen fra min kontorplass hos Sabima i Mariboes gate 8 til Østensjøvannet for filming og billedtaking til promo-videoer og arrangementbeskrivelser.
DSA går under arbeidsmetoden folkeforskning og har som formål å gi et øyeblikksbilde av artsmangfoldet vi har i Norge. Folkeforskning vil si at det er mannen i gata som aktivt bidrar i forskningsprosessen, i dette tilfellet gjennom datainnsamling og observasjoner gjennom appen artsobservasjoner.no (lenke til artsobservasjoner.no: https://www.artsobservasjoner.no/). Dataen som samles inn den første lørdagen i juni kan brukes til så mangt, blant annet klokere forvalting av arealer for å unngå tap av arter.
Østensjøvannet – en yrende fuglebiotop
Planen for dagen var å filme fire videoer på rundt 1-3 minutter hver. Personlig, er jeg ikke så glad av å være foran kameraet og så meg derfor mest fornøyd med å se over kameramannens skulder mens jeg i ny og ne snappet noen bilder av Østensjøvannets yrende fugleliv.
Mens ‘’filmcrewet’’ stod godt gjemt inne i et buskkast langs vannet, tok jeg meg friheten til å vandre litt rundt. Selv om jeg ikke er noen stor ornitolog (fugle-ekspert) lot jeg meg imponere av fuglelivet, som inkluderte reirbygging, fuglesang for å både tiltrekke seg partnere og hevde territorium. Enda mer imponert ble jeg når Mikaela, min praksisveileder, kunne identifisere hver eneste fugl vi så og hørte, fra toppdykkere til sothøner. Selv var jeg tilfreds med å ha identifisert en kråke.
Innimellom noen sporadiske stopp for å filme, forsøk på å fange innsekter med sommerfuglhåv og plukking av søppel gikk samtalen i alt fra fugler og innsekter til karrierevei etter endt studie. Den rolige stemningen og det fine været gjorde at det hele kjentes mer ut som avspasering enn en arbeidsdag, noe som var ettertraktet nå som eksamensperioden var rett rundt hjørnet.
Fugleobservasjonsbua
Vår siste lokasjon for dagen var fugleobservasjonsbua. Etter omtrent fire timer med filming og vandring i sterk sol og 20 grader var jeg svært glad for et opphold i skyggen. Og som om ikke skyggen var en belønning nok i seg selv, ble jeg tilbudt både brød og kjeks. Etter et tygg og noen rare blikk innså jeg at varmen og mangel på inntak av vann hadde begynt å vise sin virkning. Brødet var nemlig ment for fuglene og ikke en sulten student med solstikk.
Jeg var ellers fornøyd med både skygge, utsikten og matbiten, og ikke minst muligheten til å komme meg litt vekk fra Blindern og de tunge pensumbøkene. Hvis det var slik arbeidslivet som biolog kom til å være, har jeg ikke stort å grue meg til.
