Apomiksis - formering uten befruktning
Hos de fleste planter utvikles frø etter en befruktning. Det finnes imidlertid også planter som har ukjønnet formering og reproduksjon skjer uten fusjon av gameter. Pollinering kan noen ganger være nødvendig (agamospermi). Det er flere apomiktiske mekanismer 1) diplospori 2) apospori, 3) adventivembryoni
Ved diplospori utvikles embryo fra megasporemorcellen som ikke inngår i reduksjonsdeling. Utviklingen av embryosekken for øvrig normal. Endosperm utvikles uten befruktning. Apomiksis omfatter partenogenese, apospori og apogami. Partogenese (jomfrufødsel) skyldes at embryo utvikler seg fra et ubefruktet egg.
Hos løvetann kan frø utvikles uten befruktning av egget i en (apomiksis). Apospori kalles utviklingen av gametofytten fra vegetative celler i sporofytten, uten det haploide sporestadiet. Apospore gametofytter har funksjonelle anteridier og arkegonier og gametene er diploide slik at den resulterende sporofytten blir tetraploid. Embryo utvikles celler i nucellus, men også denne typen lager en embryosekk. Endosperm utvikles ved befruktning av polkjernen. Det kan lages flere embryosekker i et frøemne og begge lager gametofytter (apo-diplo).
Apogami skjer hvor sporofytten uten befruktning dannes fra vegetative celler i gamtofytten. Avhengig av om gametofytten er haploid (n) eller apospor (2 n) vil den apogame sporofytten bli enten haploid eller diploid.
Sporofyttapomiksis skjer hvis nucellusceller gjennomgår embryogenese og lager adventivembryoer utenfor embryosekken
Hvis man kan kontrollere apomiksis har man mulighet til å lage avkom fra bare maternal opprinnelse og som derved blir genetisk like. Den hannlige gametofytten bidrar ikke med noe. Apomiksisteknikk er også viktig ved formering av F1-hybrider. Vanlige hybider mister livskaarft når de formeres seksuelt fordeli hannlige og hunnlige karakterer atskilles. Fakultativ apomiksis kan gi mange fordeler i foredlingsarbeid av landbruksvekster.