Grunnvev
Grunnvev utgjør resten av planten
Grunnvevet danner grunnsubstansen i planten, men har samtidig en varierende grad av spesialisering. Hovedtypene av grunnvev er parenkym, og styrkevevene kollenkym og sklerenkym.
Parenkym danner et sammenhengende vev i stengel, rot og blad. Parenkymcellene er levende, med store vakuoler og har som regel ikke sekundærveggg. Parenkym er som regel av primær opprinnelse, det vil si kommer fra et primært meristem. Parenkym kan også bli dannet sekundært fra kambier i sekundært ledningsvev og i periderm. Parenkymcellene er lite differensierte og kan gjenoppta delingsaktivitet. Parenkym utgjør hovedmengden av cellene i urteaktige planter. Cellene er som regel isodiametriske, dvs. like lange som brede, men de kan også være lange. Parenkym har mange intercellularrom. Intercellularsubstansen mellom cellene løses opp i hjørnene (shizogent hulrom). Dette danner et system av luftganger som har stor betydning for oksygentilførselen til vevet i planten. Intercellularrom kan også dannes på andre måter som ved at cellene ikke vokser like fort og rives fra hverandre (reksigent hulrom).
Parenkymcellene kan ha forskjellige oppgaver: Fotosyntese i blad og stengel i form av klorenkym med kloroplaster. I marg, bark, knoller rot, stamme og frø finnes fargeløse parenkymceller med stivelse (lagring sparenkym).
I vannplanter og sumpplanter er det gjennomluftingsparenkym (aerenkym) med store intercellularrom som letter gassutvekslingen. Hos saftfulle sukkulenter er parenkymcellene store, med store vakuoler og stor vannlagringskapasitet og kalles hydrenkym.