Sekretoriske celler og kanaler
Noen planter spesielt innen vortemelkfamilien har lange melkesaftrør som går igjennom planten. Dette er levende lange celler. Melkesaften (lateks) kan være gul, hvit, oransje eller rød. Hvit melkaktig saft som renner ut når blad eller stengel kuttes har tidligere vært betraktet som plantenes livssaft. Løvetann og svaleurt har melkerør som går gjennom hele planten og utskiller melkesaft. Den er hvit hos løvetann og hos svalerot er den gul. Lateksen inneholder proteiner, næringssalter, sukker, enzymer og alkaloider eller eventuelt andre sekundære stoffskifteprodukter. Melkesaftkanalene er på innsiden dekket av epitelceller. Julestjerne (Euphorbia pulcherrima) og gummiplante (Ficus elastica) skiller ut små mengder i forhold til katusjuktreet (Hevea brasiliensis) hvor kautsjuk utvinnes fra melkesaften og omdannes til rågummi. Gummitreet tappes ved å skjære furer på skrå i barken. Melkesaftkanalene er plassert i silvevet i treet. Rågummi blir vulkanisert til naturgummi etter Goodyears prosess. Guttaperka er inntørket melkesaft fra tropiske trær.
Bartrær kan ha harpikskanaler i ved og nåler. Harpikskanalene lages ved at enkelte cellevegger atskilles. På innsiden av harpikskanalene ligger det parenkymatiske celler, epitelceller, som står for utskillelsen av terpener i harpikskanalen. I sekundærveden går harpikskanalene både horisontalt og vertikalt. Omkring harpikskanalene ligger det styrkevev.
Hos plommer, kirsebær, aprikoser og fersken finnes gummikanaler. Komplekse kolloide polysakkarider skilles ut i en prosess kalt gummose. Det avsettes parenkymceller fra kambiet istedet for xylem. Disse parenkymcellene sveller og lager store mengder gummi, en klar væske som gir en elastisk gel. Dette hjelper til å avskjære skadet vev fra sopp og insekter.
Hos citrus-frukter finnes oljefylte hulrom i skallet. Kjertler og nektarier kan skille ut sekundære stoffskifteprodukter, sukker og karbohydrater.
Hos noen frø lager frøskallet karbohydratslim , spesielt innen kjempe- og korsblomstfamilien. Slimet regulerer vannopptaket i frøet, men kan også ha en betydning ved spredning av frøene. Hos karse (Lepidium sativum) består slimet av galakaturonsyre-galaktose-arabinose-xylose-rhamnose. Lin utskiller de samme karbohydratene unntatt arabinose. Celler i rothetta kan også skille ut karbohydratslim. Det samme gjelder kjertelhår på vannplanter.