Ledningsstrenger - transportnettverk
Xylem (vedvev) og floem (silvev) er plassert i ledningsstrenger. Organiseringen varierer fra stengel til rot, og mellom plantearter. Det er generell økning i diameteren av vedrør og trakeider fra blad til røtter.
En enkel ledningsstreng inneholder enten bare xylem eller bare floem. I røtter kan i enkelte tilfeller xylemstrengene alternere med floemstrenger.
Sammensatte ledningsstrengene inneholder både xylem og floem. De kalles åpne hvis de har et vaskulært kambium og lukkede hvis de mangler dette. Den vanligste typen er en lukket kollateral ledningsstreng, hvor xylem og floem ligger ved siden av hverandre. Slike lukkete kollaterale ledningsstrenger finnes i stengler og blad hos enfrøbladete og i blad hos tofrøbladete planter. Åpne kollaterale ledningsstrenger finnes i stengler hos tofrøbladete og nakenfrøete planter.
En åpen bikollateral ledningsstreng finnes i gresskar- og søtvierfamilien. I disse ligger floemet på begge sider av xylemet. Kambiet er på den ytre siden.
I konsentriske ledningsstrenger ligger xylem som et hylster omkring floemet. Det kan være floem i midten og xylem i en ring rundt (amfivasal, leptosentrisk) som kan finnes i stengelen hos enfrøbladete e.g. Juncus, Yucca. Xylemet kan også plasseres i midten av ledningsstrengen med floemet i en ring rundt (amfikribral, hydrosentrisk) noe som er vanlig hos bregneplanter e.g. Selaginella, Pteris.
I stengler er floemet plassert ytterst nærmest overflaten og xylemet innerst. Hos enfrøbladete planter danner ledningsstrengene et nettverk omkring margen. I et tverrsnitt av en enfrøbladet stengel ligger ledningsstrengene helt inn til midten.
Ledningsstrengene blir ikke vridd på sin vei ut i bladet slik at xylemet kommer mot oversiden av bladet og floemet mot undersiden.
Ettersom ledningsstrengene (bladnervene) blir tynnere utover i bladet reduseres mengden ledningsvev og floemet kan forsvinne helt. I de ytterste tynne endene finnes finnes bare noen små trakeider.
Stele er et begrep innført av Van Tieghem (1886) for å beskrive pericykel, ledningsstrengene og margen. Indre grensen mellom cortex og ledningsvevet i røtter og noen stengler er et cellelag kalt endodermis.
Den mest primitive stelen er protostele, som mangler sentral marg, og består av en sentral streng med xylem omgitt av en ring med floem. En stele med en sentral sylinder med marg kalles sifonostele og ansees for å være avansert. Hos mange bregner består ledningsvevet av xylem omgitt på begge sider av floem og en ytre endodermis. Denne formen kalles amfifloisk og er en spesialutgave av sifonostelen og kalles solenostele. Solenostele har som oftest bladgap. I de fleste tilfeller er ledningsstrengel kollateral, bestående av en streng med xylem med floem på en side. Hos enfrøbladete er det ingen klar grense mellom marg og cortex. Denne type stele har blitt kalt ataktostele.
Bladgap har vi hvor parenkymceller avbryter ledningsstrengen i stengelen over et bladspor. Bladspor er den del av ledningsstrengen som forbinder ledningsstrengen i stengelen med den i bladet.
"Fattigmannsnellikane drakk med fine nipp." Ola Jonsmoen "Rotbløyte"