Hvordan vokser plantene ? Plantene er ikke dyr
Siden plantene ikke kan flytte på seg må de stadig vokse for å oppsøke lys, vann og næringssalter. De må kunne motta signaler fra omgivelsene og kunne tilpasse seg skiftninger i det ytre miljø.
Plantene har åpen vekst. Dette betyr at har delingsveksten opphørt kan den begynne igjen på et seinere stadium. Grupper av celler i meristemer vil under veksten av plantene forbli i embryonal tilstand. Alle celler i planten er avledet fra en zygote dannet i frøanlegget. På et tidlig stadium i frøets utvikling kan alle cellene i den nye planten dele seg.
Celledelinger i spissen av skudd og røtter gir nye celler. Disse strekker seg og spesialiseres til forskjellige formål som transport, overflatebeskyttelse, støtte, lagring og produksjon. Dette skjer så lenge som miljøbetingelsene er gunstige. Plantene skiller seg således fra dyrene.
En samling av delingsdyktige celler i spissen av et planteorgan kalles et apikalt meristem. Ved celledelingene skyves meristemene stadig framover. Veksten som skyldes det apikale meristem kalles primær vekst og det lages primært vev. I meristemene er det initialceller. Initialceller er celler som gir en dattercelle til fornyelse av seg selv og en avledet celle som differensieres. Bakenfor meristemet kan det foregå deling av avledede celler. Det primære meristemet kan deles i tre hovedtyper.
- 1) Protoderm gir vev som differensieres til primært hudvev (epidermis).
- 2) Prokambium differensieres til primært xylem og floem. Prokambium vil på et seinere utviklingsstadium gi opphav til vaskulært kambium og sekundært ledningsvev.
- 3) Grunnmeristem som differensieres til grunnvev. Cellene i meristemet er isodiametriske med tynne vegger, har store cellekjerner og små vakuoler. Antall initialceller i meristemet er nærmest konstant. Hos noen bregneplanter er det bare en initialcelle.
Skudd og røtter kan ved siden av å vokse i lengden også vokse i tykkelse. Tykkelsesveksten hos tofrøbladete planter og gymnospermer skjer i sekundære meristem kalt kambier. Kambiene er meristem (vekstlag) som danner sylindere i plantens lengderetning (laterale meristem). Kambier gir sekundær vekst og sekundære vev.
Kambiene består vanligvis av ett til to cellelag parallelt med overflaten. Cellene i kambiet er prismeformede og flate. I kambiene foregår det perikline celledelinger og det avsettes celler både utover og innover fra kambiet. De avledete cellene blir liggende i radiale rekker. Initialceller i det vaskulære kambiet er av to typer:
- 1) fusiforme initialceller som er lange celler som gir opphav til trakeider, vedrørselementer, silrørselementer og silceller.
- 2) margstråleinitialceller som er korte celler som gir opphav til margstråleparenkym. Dette er langsgående rekker med levende parenkymceller som går på tvers av lengderetningen av stammen og rota. Avhengig av hvor de er plassert får de navn som margstråleparenkym, xylemstråler og floemstråler. Margstråleinitialcellene lages ved antiklin deling av av de fusiforme initialcellene.
Det er to typer kambier hos plantene :
- 1) vaskulært kambium som danner sekundært ledningsvev bestående av xylem (vedvev) og floem (silvev) og
- 2) korkkambium som lager sekundært hudvev (korkhud, periderm).
Enfrøbladete planter mangler laterale meristemer (kambier). Gress har imidlertid interkalære meristem (innskutte meristemer) lokalisert til overgangen mellom rot og skudd og til de knuteformede leddene (nodiene) oppetter strået. Røttene hos gras vokser som hos andre planter fra et apikalt meristem. Det har stor betydning at toppen på gress kan fjernes uten at vekstpunktet ødelegges, som når dyr beiter gras eller når vi klipper gressplen.
Unge blad vokser fra kantmeristemer. Frukt vokser ved at først skjer det en rekke celledelinger. Deretter vokser hver enkelt celle i størrelse. I vannmelon er cellene så store at det går an å se de enkelte cellene med det blotte øyet.