Soppsyk skog

Furu (Pinus sylvestris) ble i sesongen 2000/2001 utsatt for betydelig angrep av sopp over store deler av Østlandet. Høsten 2000 var mild, lang og regnfull og deretter kom sterk kulde. Spesielt mye nedbør kom det i oktober og november.

Det kan ofte være vanskelig å skille soppskader fra generelle klimaskader eller fra salteskader fra veisalting og sjøsprøyt. Det trengs lupe eller mikroskop for å kunne studere de sporeproduserende organene til soppene.

Soppskader på furu våren 2001

De soppene som gjør seg gjeldende er:

1. Furuas knopp og grentørkesopp. Soppen, en sekksporesopp (ascomycet) sprer seg i vintersesongen mens treet er i hvile. Danner apothecier i barken som åpnes og frigir sporer i fuktig vær. Soppen har også pyknidier som produserer aseksuelle sporer (konidier) .
2. Furuskyttesopp . Om våren er furunålene brunsvidde. Lengdestriper på nålene med mørkefargete pyknidier, og etterhvert dannes det mørkefargete tverrstriper

Andre sopp på furu er: Svart furuskålsopp . Apotheciene, brune utenpå og gule inne i, åpnes i fuktig vær . Tyritopp skyldes Tyritoppsopp (Peridermium pini) skyldes de to rustsoppeneEndocronartium pini og Cronartium falccidum. Den sistnevnte vertsveksler med pioner. Furuas knekkesopp (Melampsora pinitorqua) vertsveksler med osp, og furuskuddet bøyer seg over på den ene siden eller knekker. I snørike vintre kan snøskyttesopp (Phacidium infestans) gi stor skade på furu. Provenienser fra snørike områder er mer resistente. Sporene spres om høsten fra apothecier. Mycelet i nålene sprer seg videre via snøen og det er bare de gulbrune nålene som har vært under snøen som dør. Om høsten, etter soppangrepet om vinteren, kan man observere mørkefargete apothecier (fruktlegemer) på de døde nålene.

Tema: Plantesykdommer og plantenes forsvarssystemer. Nyttig sopp (ektotrof og endotrof mykorrhiza) og sykdomsfremkallende sopp. Generelt om sopp.

Tilbake til hovedside

Av Halvor Aarnes

Publisert 1. feb. 2011 07:21 - Sist endret 26. okt. 2023 13:37