Det er to mulige biosynteseveier til ABA. Enten direkte fra farnesylpyrofosfat eller mer sannsynlig indirekte via spalting av et karotenoid (violaxanthin og neoxanthin). ABA lages i fullt differensiert vev i skudd og røtter. Det finnes mye ABA i plastidene. ABA hemmer cellestrekning i skuddvev, fremmer avkasting av blad og frukt, øker eller induserer hvile i frø og knopper, hemmer DNA syntese, aktiverer ribonukleaser, øker membranpermeabilitet. ABA spiller en viktig rolle i dannelsen av tørkerelaterte proteiner i embryogenesen og utvikling av frø. I avkuttede hveteblad gir ABA redusert transpirasjon ved å lukke spalteåpningene og økt aldring. ABA kan øke biosyntesen av etylen via økt mengde ACC. Den aktive formen av ABA er (+)-S-abscisinsyre. 2-cis-xanthoxin og phaseinsyre gir også ABA-effekter. Antagonister til ABA er indoleddiksyre (auxin), cytokinin, gibberellin, samt fusicoccin som aktiverer H+-ATPase.. ABA kan gi virkning ved å øke konsentrasjonen av Ca2+ i cytoplasma, påvirke aktiviteten til protein kinaser og den sekundære signalsubstansen syklisk ADP-ribose som lages fra NAD+.
Kjemisk formel for ABA:
Biosyntese av ABA
9-cis-epoksykarotenoid dioksygenase er et viktig enzym i biosyntesen av abscisinsyre som danner 2-cis,4-trans-xanthoxin fra 9'-cis-neoxanthin.