Aggresjonsatferd

Dyr viser aggresjon hvis avkommet er truet av en ytre fiende eller predator. Ei Elgku med kalv kan gå til angrep, legge ørende bakover og angripe ved å slå med forbeina. Bjørn kan forta skinnangrep for å skremme vekk uønskete. Hunder kan vise aggresjon ved å legge ørene bakover, blottlegge tennene (flekker tenner), glefse og rise hårene over nakken. Er reir eller unger truet kan fugler gå til angrep. Måker og joer fortar stupangrep og kan rispe med nebbet inntrengeren i reviret. Ugler kan angripe med nebb og klør individer i i reirområdet. Dyr som er trengt opp i et hjørne uten fluktmuligheter kan gripe den som stenger fluktveien. I parringssesongen viser alfahanner sterk aggresjon mot andre hanner som konkurrerer om parring e.g. tiur, orrfuglhanner og mange andre fuglearter, hannhjort, elgokser, rådyrbukk og  atlanterhavslakshanner. Aggresjonen resulterer ikke alltid i fysisk slåssing, men kangjøre skinnutfall, briske seg, bruse og vise styrke ved økt størrelse. Testosteron er et hormon som deltar i aggresjonsatferd.  Hos hunder viser underdanigheten for alfa-individene ved å senke halen, krype,   slikke dominanten rundt munnen og blottlegge buken.

Aggresjonnsatferd hos mennesker

Aggresjonsatferd med tilhørende sinne, raseri og vrede er meget velutviklet. På samme måte som hos dyr kan den aggressive atferden vises når ens barn blir forulempet av fremmede. I ungdomstiden er det aggresjon hos både gutter og jenter i den hierarkiske oppbyggingen av flokken eller i partnervalg. Knuffing, slåssing, sparking, biting. lugging og mobbing.  Hvem som blir mobbeoffer synes å være litt tilfeldig, men vedkommende kan ofte være engstelig og redd for å forsvare seg.    Noen blir aggressive hvis man er blitt lurt, hånet eller gjort narr av. En flokk kan være aggressiv mot en annen flokk i kamp om revir. Et argt gemytt ved å være morsk, sint, hissig, hevnlysten og yppe til strid.

En aggressiv atferd brukt i maktkamp kan ha til formål å ydmyke andre. Aggresjon brukt i dominansatferd som får taperne til vise underkastelseatferd ved å krype sammen, vende ryggen til, senke blikket, rekke fram hånden eller trekke seg unna. Vinneren brisker seg. I krypeatferd i maktkampen kan taperen smiske, smigre og innynde seg, vise underdanighet med skoslikkeatferd.  

Aggressivt språk og kommunikasjon. Verbal trussel.

Heve en knyttet neve til hodehøyde som et trusselsignal og ypping til strid, med påfølgende vold.

Ektemenn som bruker aggresjon og vold for å kunne utøve makt og kontroll over hustru (ektefelle). Partnerdrap kan skje etter samlivsbrudd hvor kvinner blir drept av aggressive, sjalu, ynkelige og usle krenkete niddingektemenn som har fått sitt selvbilde og eo detronisert og krenket,  ofte i tilknytning til æreskultur. Januar 2024: «Riksadvokat Jørn Maurud sier han blir forbannet på menn som dreper partneren». Det er en trøst, men hele det norske samfunn burde også bli opprørt. I tillegg:  æresaggresjon og æresvold i familier hvor formålet er sosial kontroll av unge kvinners kropp, påkledning, seksualitet og partnervalg. Æreskulturen er idag spesielt velutviklet innen en religion. Det norske samfunn har ingenting lært av Fadime-saken i Sverige 2022 hvor Fadime Sahindal, 26 år gammel fikk to skudd i hodet i. Dessuten: Barneekteskap er vold mot barn og kan ikke bortforklares med «kultur». Barn ikledd hijab er et dårlig tegn. Jenter som har opptil 5 barn før de har fylt 20 år.

Mobbbere er ofte aggresive og bruker sinne, vold og maktutøvelse mot et mobbeoffer. Den eneste måten mobberen kan øke sitt eget selvbilde er å undertrykke andre.   I en gruppe eller nasjon hvor det er indre uenighet og uroligheter kan en strategi være å flytte fokus samles og gå til aggressivt angrep på en ytre fiende.

Russland og Kina er prototyper på nasjoner med en politisk og militær elite  som betrakter seg som herrefolk og utøver aggressiv atferd mot nabostater, på samme måte som det tidligere Hitler-Tyskland.  Trøst: Historien har vist at nasjoner som går til krig er dem som med tiden blir tapere.

Natur og kultur

Den som fryktes, frykter mest selv (Qui terret, plus ipse timet). Seneca

Den som ønsker fred skal berede for krig (Qui desiderat pacem, praeparet bellum)

Strengt styre vil aldri bestå (Iniqua nunquam regna perpetuo manent). Seneca

On Aggression (1966) skrevet av atferdsbiologen Konrad  Zacharias Lorenz.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 9. jan. 2024 14:20 - Sist endret 5. mars 2024 16:38