Mange arter er plantepatogener (fytopatogener). Angriper først bladene, deretter stengel frukt og røtter. Soppen kan lage konidier i konidiomata på undersiden av epidermis på planter formet som flaskeformete pyknidier eller acervuli. Alternaria ødelegger avlinger i landbruket både før og etter innhøsting, og kan gjøre matvarer giftige. Alternaria kan også inngå som en slekt innen mykobiomet hos mennesker. Noen Alternaria virker som allergener og noen kan inneholde mykotoksiner. Eksempler på Alternaria mykotoksiner er alternariol, alternariol monometyleter, altenuen, tentoksin og tenuazonsyre, som også kan virke som fytotoksiner. Noen kan være mykoøstrogener. På organisk materiale kan Alternaria vokse som tette matter med svart, grå eller grønn farge. Eksempler på arter med vertsplante i parentes: Alternaria dauci (gulrot); Alternaria solani (potet, tomat); Alternaria brassicae (raps og andre kålvekster), Alternaria brassicola (kålvekster (Brassica). Alternaria alternata gir flekker på bladene hos mange plantearter, vertsart angitt som forma specialis. Alternaria alternata som gir svartråte kommer inn i plantene via sårskader, spalteåpninger, og korkporer (lenticeller).
Alternaria
Alternaria er en polyfyletisk soppslekt med mer enn 300 arter med konidier (aseksuelle klamydosporer) innen sekksporesoppene (Ascomycota), klasse Dothideomycetes, orden Pleosporales. Taksonomien er uklar. Alternaria lever som saprofytter (nekrotrofe, biotrofe) eller som endofytter, og trives i fuktig, nedbørrikt og varmt klima. Alternaria kan vokse på en lang rekke substrater som planter, frukt, grønnsaker, korn, nøtter, mel, tekstiler, papir, trematerialer og lær. Formerer seg med konidier (aseksuelle sporer). Sporene fra Alternaria kan transporteres i lufta, finnes overalt, har global utbredelse, og er en naturlig del av soppfloraen. De har en viktig funksjon i nedbrytning av organisk materiale.
Publisert 3. aug. 2021 12:43
- Sist endret 3. aug. 2021 12:43