Astrobiologi

Astrobiologi (gr. astron – stjerne; bios – liv; logos  - studium), også kalt eksobiologi (gr. exo – ekstern) er studiet av opprinnelsen og evolusjon av liv på Jorden og om det  finnes liv andre steder i Universet. Med kunnskap om livet på Jorden og hvordan det kan ha utviklet seg forsøker astrobiologer å ekstrapolere tidslinjen tilbake til opprinnelsen og dannelsen av de kjemiske stoffer, ioner og molekyler som inngår i alt liv omgitt av en cellemembran: vann, grunnstoffer, nukleinsyrer, aminosyrer og andre molekyler i livsprosessene og deres selvorganisering og katalytisk formering.

Astrobiologer leter etter spor etter ekstraterrestrisk liv og biosignaturer på liv i Universet fra meteoritter, asteroider, kometer eller interplanetarisk støv. Liv oppstår ikke spontant ikke spontant. Panspermiahypotese. RNA-verden-hypotese hvor RNA har en genetisk og katalytisk funksjon , en RNA-verden teori. RNA oppformert ved amplifisering ved selvreplikasjon økt RNA-diversitet GADV-proteinverden-hypoteseAmyloidverden-hypotese. Hydrotermiske undervannskilder hypotesen hvor dyphavs hydrotermiske undervannskilder finnes oligopeptider laget fra den enkleste aminosyren glycin. Kometen Churyumov–Gerasimenko med etylenoksid og acetaldehyd. Celleteorien.  Manfred Eigen: Prebiotisk evolusjon og  seleksjon er et fundamental prinsipp som bringer orden i uorden i tilfeldige autokatalytiske replikerende arter  (selvreplikerende molekyler). Den første planeten utenfor vårt solsystem ble oppdaget i 1992.

Har Mars hatt betingelser som kan ha gitt opphav til ekstremofile bakterier eller annet liv ? Romfartøyet og rover-fartøyet Curiosity som landet på Mars i 2012 og roveren Perseverance som landet i 2021 leter etter biologiske spor. Leting og lytting etter signaler fra ekstraterrestrisk intelligens (CETI). Leting etter eksoplaneter med Kepler sendt opp i 2009. Med James Webb teleskopet skutt opp 25 desember 2021, plassert ved Lagrangepunkt L2 skal man ved å undersøke infrarød stråling med bølgelengde 0.6-28.3 mikrometer (µm) blant annet studere atmosfæren til eksoplaneter og dannelsen av de første galaksene for ca. 13.5 milliarder år siden. Store kompakte galakser kan bli brukt som gravitasjonslinser slik at man kan fange opp varmestrålingen fra mindre galakser som ligger bakom. Sola-Jorden L2 hvor Sola, Månen og Jorden er nær hverandre og teleskopet kan ligge i solskyggen og få lav nok temperatur, 50 Kelvin (K), slik at varmestrålingen fra Universet kan måles. Sted hvor gravitasjonskreftene mellom to store masser gir et likevektspunkt. Navn etter den franske matematikeren Joseph-Louis Lagrange (1736-1813) med Essai sur le problemè des trois corps (1772). Euler hadde tidligere oppdaget tre av Lagrange-punktene.  

Litteratur

Holm NG & Andersson E: Hydrothermal simulation experiments as a tool for studies of the origin of life on Earth and other terrestrial planets: A review. Astrobiology. 2005;5:444–460. doi: 10.1089/ast.2005.5.444.

Tilbake til hovedside

Publisert 12. juli 2022 09:22 - Sist endret 2. aug. 2022 12:26