Den strukturelle enheten i en plante er en fytomer. Planter, sopp og svamper, samt bakterier er eksempler på modulære organismer satt sammen av gjentatte (itererte) tredimensjonale moduler med varierende grad av kompleksitet, i motsetning til unitære organismer. Vanligvis er modulære organismer fastsittende og har åpen vekst. De har en arkitektur som kan være greinet med knoppvekst. Unitære organismer har determinert vekst med et sett av utviklingsstadier fra zygote til voksent adult individ. Mennesket er eksempel på en unitær organisme.
En blomsterstand er skuddsystem som kan lage blomster og brakter, og en blomsterstand kan ha åpen eller determinert vekst. Determinerte blomsterstander avslutter med en terminal blomst i spissen som blomstrer først. Noen ganger fortsetter veksten av det apikale meristemet etter at blomstringsmeristemet er dannet, en gennomvoksing slik som hos ananas, og noen ganger hos tusenfryd og humleblom.
Meristemer inneholder en eller flere initialceller (stamceller) som har kapasitet til å dele seg og lage nye avledete celler som kan differensieres til de forskjellige celler og vevssystemer som inngår i plantene. Antall initialceller i meristemene er konstant. Vanligvis har dyr determinert vekst, unntatt noen marine fastsittende dyr som koraller og hydroider som har åpen vekst.
De apikale meristemene gir den primære vertikale-basale aksen på plantene, mens akselmeristemene gir greining og fungerer deretter som skuddapikale meristemer. Siderdder i rotsystemet blir dannet fra meristematiske celler i pericykel. Levende planteceller er totipotente, og apikale meristemer inneholder pluripotente stamceller.
Vanligvis har dyr som nevnt determinert vekst, men noen dyr er det en rask vekst i starten, deretter bremses den, stopper ikke opp, men fortsetter slik at dyret øker i størrelse med aldren slik som hos noen fisk, krypdyr og muslinger. At dyr har determinert vekst betyr ikke at celledelingen stopper. Hos mennesker erstattes kontinuerlig celler på huden, i blodet, på overflaten i mage-tarmsystemet, veksten i negler og hår fortsetter, og hos menn fortsetter veksten av nese og ører med alderen. Ca to miliioner røde blodceller (erytrocytter) dør per sekund hos et voksent menneske, og som må erstattes via ny celledeling (erytropoiesis) fra stamceller i den røde beinmargen, hvor ca. 1% av totalantallet røde blodceller erstattes hver døgn. Man regner med at hos et menneske dannes det 40-50 milliarder nye celler per døgn, men hus at et menneske inneholder ca. 1013 kroppsceller.