Ballastplanter

I dag brukes ballastvann for å stabilisere handels- og tankskip som ikke er fullastet, og ballastvannet pumpes ut før skipene kommer i havn og skal hente ny kargo. Ballastvann inneholder mikroorganismer, sporer, dyre- og planteplankton, alger og smådyr (mollusker, krepsdyr, nesledyr, flatormer, og småfisk) og har bidratt til global spredning av mange arter. BMV-konvensjonen (2004) har satt krav til behandling av ballastvann for å hindre spredning av invasive arter. Slik behandling kan være filtrering, sentrifugering, ozonering, UV-, klor-, eller varme-behandling, biocider, akustisk ultralyd (kavitering), elektriske eller magnetiske felt. I seilskutetiden fra 1500-1900-tallet ble jord, sand og stein brukt som ballast, og denne ballastjorden som ble dumpet i tilknytning til havn eller elvebredd kunne bringe med seg mange arter. Japansk drivtang (Sargassum muticum) er muligens spredd med ballastvann, selv om akvakultur er en annen hypotese. En annen spredningsvirksomhet er akvariehandel.