Base

1. Stoff som kan motta ett eller flere protoner (H⁺) (J Brønsted 1924). En base løst i vann gir en alkalisk løsning. Man skiller mellom sterke og svake baser.

2. Brukes også som navn på ikke- sukker komponenten i nukleotidene i DNA og RNA. Basene i DNA og RNA er heterosykliske ringer med karbon og nitrogen med forskjellige sidegrupper.

Eksempler på sterke baser er natriumhydroksid (NaOH), også kalt natronlut eller kaustisk soda. Kaliumhydroksid (KOH) og kalsiumhydroksid Ca(OH)₂.

Ionisering av svake baser

Når en svak base (B) løses i vann blir det en kjemisk likevekt hvor hydroksylionet er OH^-, tilsvarende ionisering av svake syrer og syreionisasjonskonstanten K_a:

B + H₂O ↔ BH⁺ + OH^-

Baseionisasjonskonstanten K_b:

\(\displaystyle K_b = \frac{[BH^+][OH^-]}{[B]}\)

Alkaloidet kaffein er en base med K_b= 4.1∙10^-4. For eksempel ammoniakk (NH₃) er en svak base med basekonstant ved 25^oC, hvor ammonium (NH₄⁺) er den korresponderende syren til basen NH₃.

NH₃ + H₂O ↔ NH₄⁺ + OH^-

\(\displaystyle K_b = \frac{[NH_4^+][OH^-]}{[NH_3]}= 1.8 \cdot 10^{-5}\)

Baser i nukleinsyrer

Adenin (A) og guanin (G) er puriner sammensatt av to ringer, mens cytosin (C), thymin (T) og uracil (U) er pyrimidiner med en ring. Thymin (5-metyluracil) atskiller seg fra uracil ved å ha en metylgruppe i 5´- posisjon. Cytosin kan metyleres til 5-metylcytosin og metylering av cytosin deltar i genregulering.

Baser i DNA

DNA

Eksempel på en enkelttrådet polynukleotidkjede med basene ATCG

Dobbeltheliks

DNA-dobbeltheliks med hydrogenbindinger mellom basene.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:10 - Sist endret 30. des. 2021 15:47