Barn har en biologisk predisponering for å kunne lære seg språk, et språkinstinkt. Evne og kapasitet til språk er en nøkkelegenskap for vår art. Hvorfor er språkene som de er og hvordan har de blitt til ? Hvilken betydning har den kulturelle evolusjonen for språk ? Hvor mye er biologisk adapsjon og hva er kulturell evolusjon av språk ? Forandringen i språk endrer seg raskere enn man forventer fra genetiske forandringer, for eksempel i den indo-europeiske språkgruppen de siste ti tusen år. Evne til å lære tusenvis av forskjellige ord og koble dem til meningsinnhold, lage nye ord etter behov.
Eric Heinz Lenneberg (1921-1975) sin bok The biological foundation of language utkom i196 og er et klassisk verk innen biolingvistikk. Oversatt til tysk i 1972, Biologissche Grundlagen der Sprache. Lenneberg skaffet seg kunnskaper innen embryologi, nevroanatomi. Lenneberg ble klar over at det ikke er utvalgte områder for tale og språk i hjernebarken og at det ikke er et spesifikt område for språkkapasitet selv om det finnes spesifikke områder og nervenettverk som deltar i språkprosessering og språkforståelse. Både Lenneberg og Chomsky var skeptiske til behaviorisme-tankegangen i psykologi ved Cambridge, og var mer opptatt av forskningen til etologene Nikolaas Tinbergen, Konrad Lorenz, Otto Kohler og Karl von Frisch. Lenneberg var en av de mange som matte flykte fra Hitlers nazi-Tyskland. Biolingvistikk har faglige tilknytninger til antropologi og psykologi og biosemiotikk.
Lingvistikeren Morris Halle (1923-2018) er en av grunnleggerne av fagområdet fonologi. Fonologi er studiet av organisering av språklyder i språk og dialekter og språkenhetene fonemer (gr. phōnēma – lage lyd). Tone er tonehøyden i språk og kan gi skille mellom to betydninger av samme ord, tonem eller tonelag, tonem 1 og tonem 2.